Kaja (11) må trene opp hjernen etter kreft

RIKSHOSPITALET (NRK): Hun fikk kreft som treåring. Nå sliter hun med skader som ingen kan se.

Kaja Liaklev (11) er med på et unikt forskningsprosjekt om hjernetrening.

SENSKADER: Kaja Liaklev er i dag en tilsynelatende frisk 11-åring. Men hun sliter med skader på hjernen etter en kreftoperasjon for åtte år siden. Nå er hun med på et unikt forskningsprosjekt, som ser på om barns hjerner kan trenes opp igjen etter ikke-medfødt hjerneskade.

Foto: Mari Svenning / NRK

Kaja Liaklev framstår som en helt vanlig 11-åring. Jenta med langt hår og fregner på nesa skravler i vei når NRK møter henne og mor Gøril Liaklev utenfor Rikshospitalet.

Men under det lyse håret er det arr etter en omfattende hjerneoperasjon. Kaja fikk kreft i hodet bare tre år gammel.

– Her er meg, søstera mi, mamma og pappa da vi kom hjem fra sykehuset på julaften, sier Kaja, og viser fram et bilde fra da hun nettopp hadde operert.

Kaja Liaklev fikk kreft i hjernen som treåring.

SYK: Kaja Liaklev fikk kreft i hjernen som treåring. Etter et år med behandlinger og cellegift, ble hun kreftfri.

Foto: privat

I dag er hun kreftfri. Men selv om man tilsynelatende er frisk, kan det være trøblete å gjenoppta livet etter en ulykke, operasjon eller infeksjon. Hjernen kan ha fått små skader, og forskere vil nå finne ut av om det går an å trene opp igjen de skadde funksjonene.

Kaja er derfor et av 80 barn som er med på et unikt forskningsprosjekt, der målet er å gjøre hverdagen litt lettere for barn som har lignende problemer.

Tidligere har det i hovedsak vært forsket på hvordan voksne kan trene opp igjen hjernen. Kan de samme metodene fungere på barn?

Løp på veggen

Alarmen gikk for nøyaktig åtte år siden. Ei lita jenta med blondt hår og rosa, stripete Hello-Kitty-kjole løper hun rundt med de andre barna i barnehagen. Plutselig løper hun på veggen. Dette skjer flere ganger. Så begynner hun å skjele.

En annen dag tisser hun på seg, enda bleiene for lengst er lagt bort. Etter en sjekk på sykehuset finner legene en stor svulst i lillehjernen. Ambulansen kjører rett til Rikshospitalet.

Det neste året venter operasjoner, og 12 måneders intensiv cellegiftbehandling. Pappa Geir og mamma Gøril Liaklev og er på sykehuset både dag og natt.

– Både operasjon og cellegiftbehandling gikk bra, og Kaja slapp heldigvis stråling, sier Gøril.

I dag er Kaja helt kreftfri. Hun har langt blondt hår og fregner på nesa. Men bak håret, og under genseren, er det noen merker som aldri forsvinner.

Kaja Liaklev og mor Gøril Liaklev ved Rikshospitalet i Oslo

SPENT: NRK møter Kaja Liaklev og mor Gøril utenfor Rikshospitalet i Oslo, der Kaja deltar på forskningsprosjektet som skal se på om man kan trene opp igjen funksjoner i hjernen. Foreløpig vet man ikke om det vil virke, og Kaja er selv spent på resultatet. I dag sliter hun med blant annet konsentrasjonsvansker.

Foto: Mari Svenning / NRK

Senskader

Kaja har nemlig fått skader på hjernen etter alle behandlingene. Konsentrasjonsvansker, mye hodepine, dårlig balanse. I tillegg blir hun fort sliten. I hjernen har hun et dren i hodet som skal regulere trykket. Men dette skaper også problemer. Senest i sommer skjedde en alvorlig hendelse.

– Jeg begynte å kaste opp da jeg lå i senga. Og så begynte jeg å miste synet, forklarer Kaja.

Årsaken var trykkendringer i hodet, og Kaja ble innlagt på sykehus, igjen.

Hjernetrening for barn

Nå er 11-åringen med på et opplegg som kanskje kan gjøre hverdagen litt lettere.

Forskningsprosjektet hun deltar i skal se på om barns hjernefunksjoner kan trenes opp igjen etter en ikke-medfødt hjerneskade. Det har vært forsket lite på dette på barn, og både pasienter, familiene deres, helsepersonell og helsemyndigheter etterspør bedre rehabiliteringsmetoder for barn og ungdom med hjerneskade.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere på St. Olavs hospital i Trondheim og Oslo universitetssykehus.

Nevropsykolog Jan Stubberud er prosjektleder ved Oslo universitetssykehus.

– Mange forventer at man skal være helt frisk og klar til å ta fatt på hverdagen når man kommer hjem fra sykehuset, men i realiteten er det ikke helt slik. Mange strever med blant annet konsentrasjon, hukommelse, følelsesregulering og sosiale vansker, forklarer han.

Jan Stubberud og Ruth Hypher ved OUS

FORSKER: Prosjektleder Jan Stubberud og stipendiat Ruth Hypher skal finne ut om barns hjerner kan trenes opp etter en ikke-medfødt hjerneskade.

Foto: Mari Svenning / NRK

«Et reddet liv også skal kunne leves»

I studien skal barna trene både såkalte kognitive evner, det vil si funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, læring, språk og ulike kontrollfunksjoner – også kalt eksekutive funksjoner.

De eksekutive funksjonene («også kalt hjernedirigenten, ifølge Stubberud») er helt nødvendige for mennesker, det er de som gjør det mulig å planlegge og gjennomføre aktiviteter som å kle på seg, lage mat, ha et sosialt liv og å kunne prestere på skolen og i arbeidslivet.

– Målet med prosjektet er at «et reddet liv også skal kunne leves», altså at man fungerer bedre i hverdagen etter en operasjon, sykdom eller ulykke, forklarer Stubberud.

Spent på effekten

I tre uker skal Kaja få hjernetrening på Rikshospitalet, sammen med andre barn, som også har hatt hjernesvulst. De skal ta ulike tester, få hjelpemidler til hvordan de kan trene opp kognitive funksjoner, også når de er hjemme.

– For voksne så finnes det et mer velutviklet rehabiliteringstilbud, og vi vet mer om hva som virker. Nå prøver vi ut, og tilpasser, de samme metodene for barn, sier en av to stipendiater i prosjektet, Ruth Hypher.

Men det er fortsatt en stund til man får vite om det vil ha noen effekt. Kaja er spent.

Heldigvis varer ikke prosjektet for alltid, og Kaja har jo tross alt andre ting som er litt artigere å være med på.

– Jeg går på turn hver mandag fra fire til halv seks. Der øver vi på trampett og airtrack, sier Kaja.