NRK Meny
Normal

«Overkvalifisert» jordmor får ikke jobbe i Norge

Selv om flere norske eksperter kaller henne «overkvalifisert», nekter norske myndigheter å gi den amerikanske jordmora Emily Stange sykepleierautorisasjon.

Jordmor Emily får ikke jobbe i Norge

FRUSTRERT: Emily Stange er utdannet jordmor i USA og har 12 års yrkeserfaring herfra. Allikevel får hun ikke jobb som sykepleier i Norge.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

I over tre år har Emily og familien kjempet for å få småbarnsmorens amerikanske utdannelse godkjent av helsemyndighetene.

39-åringen fra Minnesota har en bachelorgrad fra amerikansk-norske St. Olaf college i Minnesota, og en mastergrad i jordmorfaget fra Universitet i Utah. I tillegg har hun 12 års praktisk erfaring som både sykepleier og jordmor fra flere ulike sykehus i USA.

Likevel mener Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) at hun ikke kvalifiserer for en jobb på norske sykehus.

– Akkurat nå føler jeg bare at det hele er deprimerende. Vi vurderer å flytte tilbake til USA. Mannen min har tatt dette så innover seg at han har mistet nattesøvnen. Jeg spør meg selv ofte om det er verdt det, sier Stange.

Akkurat nå føler jeg bare at det hele er deprimerende. Vi vurderer å flytte tilbake til USA. Mannen min har tatt dette så innover seg at han har mistet nattesøvnen. Jeg spør meg selv ofte om det er verdt det.

Emily Stange

– Fyller ikke de formelle kravene

Statens helsepersonellnemnd, klageorganet for SAK, sier til NRK at Stanges utdannelse ikke oppfyller de formelle kravene i loven.

– Timeantallet søkeren har i utdannelsen sin, er langt under standardkravene i EU. Lang yrkeserfaring kan ikke kompensere for dette, sier direktør i nemnda, Øyvind Bernatek til NRK.

Bernatek sier at timeantall er et helt objektivt kriterium hvor man som et minimum må følge EUs minstekrav på 4600 timer fordelt på teori og praksis.

– Man kan akseptere en viss andel egenstudier, men ikke mer enn 25 – 30 prosent. Emilys papirer fra St. Olafs college viser at opp mot 75 prosent av utdannelsen er egenstudier. Vi kan bruke skjønn til en viss grad, men i dette tilfellet blir det for stort avvik fra den norske utdannelsen, sier Bernatek.

Mannen Erik og Emily har brukt timer, dager og måneder på å skaffe dokumentasjon de kan legge fram for helsepersonellnemnda.

DOKUMENTASJON: Mannen Erik og Emily har brukt timer, dager og måneder på å skaffe dokumentasjon de kan legge fram for helsepersonellnemnda. Foto: Lars Erik Skrefsrud/NRK

– Mer enn god nok utdannelse

Emily Stange fikk avslag på sin søknad om godkjenning første gang i 2011. I 2013 klaget hun saken inn på nytt.

I mellomtiden hadde hun tatt den norske prøven i helsefag, som er obligatorisk for personer med helseutdanning fra utlandet. Ved andre gangs behandling av klagen hentet SAK flere uavhengige sakkyndige for å vurdere 39-åringens utdanning.

Seks av sju sakkyndige i saken kom til en annen konklusjon enn helsepersonellnemnda.

De konkluderer med at Stanges erfaring og utdannelse veier tyngre enn timeantallet. Tre av de vitenskapelig ansatte har nemnda selv oppnevnt som sakkyndige i saken, de fire andre er det Emily Stange selv som har innhentet uttalelser fra.

Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør ved Høgskolen i Gjøvik, ble kontaktet av Emily etter det første avslaget for å se på hva hun måtte ta av tilleggsutdannelse for å få autorisasjon i Norge.

Gunn Rognstad

STØTTER EMILY: Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør ved Høgskolen i Gjøvik, ble kontaktet av Emily etter det første avslaget for å se på hva hun måtte ta av tilleggsutdannelse for å få autorisasjon i Norge.

Foto: Kristina Skamsar / NRK

Hun mener at en helhetlig vurdering bør gi Emily autorisasjon som sykepleier i Norge. Rognstad fant at Emily er overkvalifisert som sykepleier – tilleggsutdannelse ville bli overflødig. Hun er opprørt over helsepersonellnemnda i denne saken.

– Jeg ser jo at nemnda fortsatt står på sitt, og peker på manglende teoretisk utdanning. Men vi som vitenskapelig ansatte mener det motsatte. Hennes bakgrunn er samlet sett likeverdig med en norsk bachelor i sykepleie, sier Rognstad.

Jeg ser jo at nemnda fortsatt står på sitt, og peker på manglende teoretisk utdanning. Men vi som vitenskapelig ansatte mener det motsatte. Hennes bakgrunn er samlet sett likeverdig med en norsk bachelor i sykepleie.

Gunn Rognstad, instituttleder ved sykepleierskolen i Gjøvik

Hun mener at nemnda opererer med en timetelling som ikke ligger til grunn for en norsk bachelorutdanning i dag. Rognstad forklarer at dagens sykepleierutdannelse baserer seg på nye pedagogiske arbeidsmetoder, som ikke direkte kan overføres til antall timer.

– Utdanningen baserer seg på problembasert læring, veiledning, gruppearbeid, obligatoriske arbeidskrav og så videre, forklarer hun.

– Helheten er mer enn god nok

Instituttleder Anne Marie Gran Bruun og studiekoordinator Kirsten Eika Amsrud ved Høgskolen i Vestfold har begge uttalt seg som sakkyndige i nemndas behandling av Emilys søknad. De er oppgitt over nemndas beslutning.

– Det vi opplever når Stange nå har fått det andre avslaget, er at vi ikke har nådd fram med helhetsforståelsen vi ønsket å formidle til nemnda, sier Eika Amsrud.

Både Gran Bruun og Eika Amsrud mener at nemnda har forholdt seg for strengt til antall timer i utdannelsen, og at det er en uklar forståelse av hva disse timene skal inneholde, hvordan de telles og hva de skal relatere seg til.

– Skal man først telle timer, så må man se hva det er man teller, slik at man ikke sammenligner epler og pærer, sier Eika Amsrud.

De får støtte av førsteamanuensis Eva Sommerseth ved Universitetet i Bergen, som Emily selv innhentet uttalelser fra. Sommerseths konklusjon er gjengitt i nemndas beslutning: «med god margin oppfyller [klageren] utdanningskravene (akademiske), og kvantitet og kvalitetskrav i forhold til brukerrettet praksis som kreves ved autorisasjon av norske jordmødre. Jeg anbefaler at hun blir gitt autorisasjon i Norge.»

Skal man først telle timer, så må man se hva det er man teller, slik at man ikke sammenligner epler og pærer.

Kirsten Eika Amsrud, studiekoordinator ved Høgskolen i Vestfold

Den tredje nemnd-oppnevnte sakkyndige i saken, førstelektor i sykepleievitenskap ved Høgskolen i Telemark, Karin Berntsen, er den eneste av de sakkyndige som mener Emily må ta tilleggsutdannelse før hun kan få autorisasjon som sykepleier i Norge.

Berntsen mener Emily trenger tilleggsutdannelse i hjemmesykepleie, eldreomsorg og psykisk helsearbeid før hun kan gis autorisasjon som sykepleier.

På forespørsel fra NRK ønsket ikke Karin Berntsen å utdype hvorfor hun kommer til motsatt konklusjon fra de andre sakkyndige.

Selv om flere norske eksperter kaller henne «overkvalifisert», nekter norske myndigheter å gi den amerikanske jordmora Emily Stange sykepleierautorisasjon.

OPPGITT: Emily, her med sønnen Henrik (1) er skuffet over måten saken hennes har blitt behandlet på av SAK og nemnda. Hun synes ikke hun har fått klare beskjeder om hva hun selv kan gjøre for å få autorisasjon. Foto: Lars Erik Skrefsrud/NRK

Pasientens sikkerhet først

Nemnda valgte å overse vurderingene fra flertallet av de sakkyndige, og sto ved sin timetelling. De fastholder at Emily ikke er kvalifisert for autorisasjon som sykepleier.

– Nemnda legger vekt på timetallet og at det må være en viss nedre standard. Dette handler om å sikre trygge helsetjenester, det må være en standard som er noenlunde objektiv – uavhengig hvilket land de kommer fra. Derfor må de ha et visst antall timer for at vi skal være trygge på at de faktisk fungerer og ikke vil gjøre feil i tjenesten, sier direktør Øyvind Bernatek.

Han sier at det ikke er mulig for nemnda å gå inn i en individuell behandling av hver enkelt klager, og at det er objektive kriterier som må gjelde.

Bernatek mener ikke det nødvendigvis er merkverdig at de sakkyndige og nemnda kommer til forskjellig konklusjon.

Øyvind Bernatek

KLARE REGLER: Direktør i Statens helsepersonellnemnd, Øyvind Bernatek, sier at godkjenning av helsepersonell med utdannelse fra utlandet må bedømmes etter objektive kriterier.

– Nemnda har sett på de objektive kriteriene, og de er meget lang unna minstekravet. Dermed er det ikke etter dagens praksis anledning til å gi autorisasjon, eller si at utdanningen er jevngod. Dermed må man skaffe seg mer teoretisk praksis, sier han.

Det var likevel et mindretall da saken ble behandlet i nemnda. Fem av seks stemte mot godkjenning, mens ett medlem mente Emily burde gis sykepleierlisens for en periode på to år. Jørn Ree utgjør mindretallet i nemnda, og i avslaget kommer det fram hva hans mening er:

«Klageren har den nødvendige kyndighet innen faget, innen de fleste fagområder. Dette er godt dokumentert gjennom utdanning og flere års praksis.»

Ree vil imidlertid ikke utdype sin uttalelse til nemnda til NRK, og skriver dette i en sms:

– Jeg har ingen ytterligere kommentarer til vedtaket og står ved flertallets beslutning og begrunnelse for det.

Flere i samme situasjon

NRK har snakket med flere med sykepleierutdannelse fra USA som heller ikke får autorisasjon i Norge. De fleste av dem vil ikke stå fram med navn fordi de er redde for hva det vil ha å si for prosessen deres i helsepersonellnemnda.

Lene Lee Rønnestad Ogleby derimot, fortalte sin historie til NRK i fjor. Hun har en master i anestesisykepleie og 18 års arbeidserfaring fra akutt medisin og anestesi i USA, men SAK vil ikke gi henne autorisasjon i Norge.

I det siste avslaget Lene fikk fra SAK begrunnes dette med at hennes utdannelse ikke er jevngod med den norske.

SAK oppfordrer derimot Lene til å begynne på en helt ny utdannelse ved en norsk høyskole hvis hun vil ha autorisasjon.

– Det er som å snakke med en vegg. Jeg har brukt snart to år av livet mitt på søknader og avslag hos SAK, og jeg synes det er utrolig arrogant av norske myndigheter å ikke anerkjenne min utdannelse og kompetanse, sa en oppgitt Lene til NRK.

I dag sier hun det samme, og hevder at Norge har ødelagt yrkesstoltheten hennes.

Vurderer å gi opp Norge

Emily Stange og mannen Erik teller på knappene om de skal gi opp hele Norges-drømmen og flytte tilbake til USA.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og forstår ikke hvorfor nemnda landet på den konklusjonen de gjorde når så mange vitenskapelige ansatte med lang erfaring sier at min utdannelse er jevngod med den norske, sier Emily.

Hun er skuffet over måten saken hennes har blitt behandlet på av SAK og nemnda, og synes ikke hun har fått klare beskjeder om hva hun selv kan gjøre for å få autorisasjon.

– Vi har flere ganger tenkt på om vi rett og slett skal gi opp og pakke kofferten. Jeg vil ikke anbefale andre amerikanske sykepleiere å forsøke å få jobb i Norge, avslutter hun.

Jordmor Emily får ikke jobbe i Norge

FAMILIELIV: Erik og Emily med Greta (6) og Henrik (1). Greta har gått tre år i barnehage på Lillehammer, og snakker flytende norsk.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Ber om erstatning for fornærmet

    Bistandsadvokat Eva Frivold mener at mannen som er tiltalt for å ha voldtatt en kvinne i Trysil, bør betale henne mellom 175 000–200 000 kroner. Årsaken er lengde på den angivelige voldtekten som, ifølge kvinnen, skal ha vart i 60–90 minutter.

  • Vil ha fengsel for voldtektstiltalt

    Aktor la ned påstand om seks år fengsel for mannen som er tiltalt for en overfallsvoldtekt i Trysil i mars i år. Ifølge tiltalen skal mannen ha overfalt en kvinne på en parkeringsplass i Trysilfjellet og voldtatt henne. Han nekter straffskyld.

  • Nytt nei til gjenopptakelse

    Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har nok en gang sagt nei til å gjenoppta saken rundt brannen på Øvre Sukkestad gård i 2010.Det skriver avisa Oppland Arbeiderblad. Mannen insisterer på at han er uskyldig dømt.

    Brann Østre Toten
    Foto: Jon Harald Gjesdal