I Sør-Fron får kunstneren Svein Tore Kleppan ikke lov til å selge jorda på garden sin til naboene, og samtidig beholde husene på garden.
- I Gran og Lunner har 12 gardsbruk blitt delt på denne måten det siste året, sier leder for landbrukskontoret på Hadeland, Gudbrand Johannessen.
I snitt eier hver gardbruker på Hadeland 66 mål dyrka mark, mens snittet for driftsenheter er over 200 mål. Hver gardbruker leier altså rundt 140 dekar.
Sentrale føringer
- Det viser at det er behov for større enheter, sier Johannessen.
Det siste året har altså 12 gardbruk i Lunner og Gran blitt delt, det vil si at jorda er solgt til naboer, mens tunet blir en egen eiendom.
- Hovedargumentet er de føringer vi har fått fra overordnede myndigheter, slik at vi på sikt skal få større landbrukseiendommer. Derfor har vi villet styrke aktive bruk ved at de får kjøpe naboens jord og skog, sier Johannessen.
Kontraster
Denne praksisen står i sterk kontrast til holdningen i Sør-Fron kommune, der kunsteren Svein Tore Kleppan som ikke får lov å selge unna jorda på sin eiendom for å ha mulighet til å fortsette å bo på tunet på garden.
- Ved at jeg ikke får selge, får heller ingen andre gardbrukere bygd opp sitt driftsgrunnlag, sier Kleppan.
Men ordfører Aksel Eng har sagt at Kleppan må selge alt - eller ingenting.
- Vi er avhengig av primærnæringene i kommunen vår. Størrelsen på Kleppans gard er drivverdig her, sier Eng.
Mindre garder
De 120-30 måla med dyrka mark som Eng henviser til hos Kleppan, er altså nesten 100 mål mindre enn gjennomsnittlige bruksenheter på Hadeland.
- Tuna er attraktive boplasser. Der tuna er solgt drives det nå ny aktivitet, som vi synes er bra for bygda vår, sier landbrukssjefen i Gran og Lunner.
