Hopp til innhold

Jon (28) er den typiske fyllekjøreren

28 år gamle Jon har blitt tatt for fyllekjøring to ganger. Den siste gangen var for to år siden, og nå går han jevnlig til psykolog for å holde seg på matta.

Jon

ANGRER: Jon (28) er dømt for fyllekjøring to ganger. Han mener han hadde flaks som kom unna fyllekjøringen uten å skade seg selv eller andre. Det eneste kjøretøyet han nå kan bruke, er trucken på lageret på arbeidsplassen.

Foto: Ola Bjørlo Strande / NRK

– Det siste jeg husker er at krysset nærmet seg. Så stod jeg plutselig parkert i en vegg. Jeg hadde sovna, kjørt over krysset, hoppa over en hekk og krasjet inn i garasjeveggen.

Jon, en 28 år gammel mann bosatt sør i Hedmark fylke, husker tilbake på en skjebnesvanger kveld.

Statistikk NRK har fått av politiet viser at Jon treffer flere parametere for ruskjørere. Han er ugift, under 30 år og mann. For de fleste er nemlig som Jon – ugifte menn under 30 år.

Første gang: 2,4 i promille

Det har gått fem år siden Jons brutale møte med en vegg. Fem år siden garasjens eier fant en svært beruset ung mann i bilen som sto i garasjeveggen og ringte politiet. Jon ble tatt med til politistasjonen, og senere til sjukehuset for å ta blodprøve. Den viste 2,4 i promille.

Han fikk 35.000 kroner i bot, en måneds fengselsstraff og ble fradømt retten til å ha førerkort i to år.

Etter halvannet år fikk han tilbake førerkortet og så lyst på fremtiden.

– Jeg var overlykkelig! Ikke bare hadde jeg fått igjen lappen, jeg hadde også kjøpt bilen jeg hadde drømt om siden jeg var smågutt. Alt var på stell, forteller han.

Men lykkerusen skulle bli kortvarig. Jon skulle snart bli tatt for andre gang.

Ga etter for mas

To alkoholfrie måneder etter at førerkortet var på plass i lommeboka, dro Jon på besøk til en kamerat. De pratet, så noen filmer og drakk øl.

Kameraten begynte ganske tidlig å mase på at de måtte dra og lete etter noen fester. Jon sier han sa nei til kameraten minst ti ganger. Men til slutt ga han etter for maset, tok bilnøklene og kjørte.

Etter hvert klarte Jon å overbevise kameraten om at det var lurere å dra tilbake til kameratens hus. De stod parkert ved en rasteplass da politiet kjørte sakte forbi. For ikke å bli oppdaget bestemte Jon seg for å kjøre en bakvei til kameratens hus. Plutselig så han blålys.

– Da skjønte jeg at det hadde skjedd igjen og det gikk opp for meg at jeg ville miste jeg førerkortet for andre gang på grunn av fyllekjøring, sier Jon.

Andre gang: 1,8 i promille

Med 1,8 i promille havnet Jon i fyllearresten, men etter noen timer ble han kjørt hjem. Han husker at han pratet med moren sin, som bor like ved, og at han sovnet på sofaen.

– Da jeg våknet dagen etter hadde jeg angst som bare det. Alt føltes som en vond drøm jeg bare ville våkne av, men jeg klarte det ikke. Jeg måtte bare innse at det var en realitet.

UP har kontroll

HYPPIG KONTROLL: UP har intensivert kontrollene i år. Det har ført til at flere har blitt tatt.

Foto: www.nordsveenfoto.no

Får hjelp

Dermed ble det nye 35.000 kroner i bot, en ny måned i fengsel og førerkorttap for alltid, noe som ifølge Jon betyr at han tidligst kan kjøre bil igjen fem år etter dommen.

Etter å ha blitt dømt for fyllekjøring to ganger, er trucken på lageret det eneste kjøretøyet Jon kan kjøre. Når NRK møter ham på arbeidsplassen har han vært uten førerkort i to år, men han sier han snart vil søke om få det tilbake.

Jon viser til at han hver måned går til samtaler med psykolog. Dessuten leverer han månedlige blodprøver til sin fastlege for å vise at han nå holder seg helt unna alkohol.

– Dette opplegget synes jeg har fungert veldig bra, og det synes legen og psykologen også. Psykologen sier han ser stor forskjell på meg fra jeg begynte behandlinga til nå, forklarer Jon.

Alko-slutt

Jon er ikke alkoholiker, men han erkjenner at han ikke tåler å drikke mye. Derfor har han ikke rørt alkohol på åtte måneder, og han akter å fortsette å leve et liv uten alkohol.

Ferden som endte i garasjeveggen var første gang Jon ble tatt for å kjøre med promille. Men det var ikke første gang han satt bak rattet med alkohol i blodet.

– Skal jeg være ærlig har jeg kjørt i fylla flere ganger. Som regel blir man ikke stoppet, og da tenker man jo at det har gått bra før, så det går nok bra denne gangen også.

– Men jeg våknet en dag og fant ut at jeg ikke kan fortsette med dette livet her. Jeg spurte meg om jeg virkelig hadde lyst til å søle bort livet mitt, eller om jeg ville prøve å få noe ut av det.

Han er glad for at han nå får hjelp, både fra familien og helsevesenet.

Mister dømmekraft

– Men hvorfor valgte du å kjøre i fylla når du vet – eller burde vite – at du ikke bare utgjør en fare for deg selv, men også for andre? Hva foregår egentlig i hodet ditt da?

– Det foregår ingenting, egentlig. Når du har så høy promille som det jeg hadde, da er det ingenting som fungerer lenger. Du handler bare på impuls, rett og slett. Du tenker ikke over det du gjør og konsekvensene av det, sier Jon.

Han sier at han reagerer dårlig på alkohol. Når han drikker mye er det som å være i et parallelt univers, forklarer Jon, et univers der han kan gjøre som han vil – et univers der han mister all dømmekraft.

Daglig påminnelse

Han angret veldig etter at han ble tatt for fyllekjøring første gang. Da han ble tatt for andre gang gikk han helt i kjelleren. Nå går det ikke en dag uten at Jon blir minnet på feiltrinnet.

– Jeg kan ikke stå opp om morgenen og dra på jobb uten å tenke på det som skjedde. Hver eneste dag, uansett hva jeg prøver å gjøre, så går det ikke an å komme unna det.

Og Jon mener at det ikke var bot eller fengsel som var den verste straffa:

– Siden jeg bor litt avsides til, langt unna kollektivnett, har jeg blitt sittende innestengt i mitt eget hus i to år nå. Fengselsstraffen jeg fikk på en måned var egentlig ingenting i forhold til fengselsstraffen jeg har her hjemme.

– Har hatt flaks

Jon mener han har lært, han har tatt sin straff og har fått et annet syn på promillekjøring enn tidligere.

– Jeg har endelig skjønt hvor uforsvarlig og farlig det kan være. Nå som jeg er edru og klar i hodet har jeg tenkt mye på dette, og da har jeg nesten blitt litt redd. Tenk om jeg hadde kjørt i hjel noen?

Jon mener han har hatt flaks fordi det tross alt har gått så bra som det har gått.

– Så egentlig er jeg takknemlig for at jeg ble stoppet før det gikk virkelig galt, oppsummerer han.

Flere saker fra Innlandet