NRK Meny
Normal

– Norske familier vegrer seg mot å ta i mot utvekslingselever

RINGEBU (NRK): Norske familier sender sønner og døtre ut i verden for at de skal bli kjent med andre kulturer, men ønsker ikke selv å ta imot utenlandske ungdommer.

Tomás ble bonussønn for et år

STOREBROR OG SØNN FOR ETT ÅR: Tomás fra Mexico gled naturlig inn i Sør-Fronfamiliens hverdagsliv. Her er vertsfar Nils Hagen på tur med sønnen Jan André (13) og Tomás.

Foto: Privat

De to største ikke-kommersielle utvekslingsorganisasjonene i Norge, AFS og YFU, skal i løpet av sensommeren ta imot til sammen ca. 200 utenlandske skoleelever som ønsker å bli kjent med Norge.

Men de sliter med å få nordmenn til å åpne hjemmet sitt. Like før skolestart mangler de fortsatt rundt 35 vertsfamilier som er villige til å ha en ekstra ungdom i huset.

– Det har vært vanskelig lenge, men de siste årene har det vært ekstremt. Vi bruker mer ressurser og begynner tidligere år for år, men det er fortsatt like vanskelig å finne vertsfamilier.

Siri Sandberg, YFU
Siri Sandberg, YFU

KAPPLØP MED TIDEN: Siri Sandberg er fungerende generalsekretær i YFU og skal ta imot 44 ungdommer 14. august. Da håper hun å vite hvor de skal sendes videre.

Foto: YFU

Utvekslingsorganisasjonene YFU og AFS er basert på frivillighet og må verve norske vertsfamilier via jungeltelegrafen, sosiale medier, lokal presse og ulike foreninger. Men det er et møysommelig arbeid og en tålmodighetsprøve for de involverte.

– Kanskje vegringen skyldes at nordmenn føler de er internasjonale nok fra før, fordi de reiser så mye rundt i verden, gjetter Ingvild Grini i AFS.

Hun sier det er blitt vanskeligere og vanskeligere å skaffe vertsfamilier, til tross for at Norge er et over gjennomsnittet velstående samfunn, med store eneboliger og mye tumleplass, så kan det virke utfordrende å få nordmenn til å dele godene.

To skiver brunost holder ikke lenger

– Og så tror vi kanskje at alt må være perfekt før vi inviterer fremmede inn, sier filosof og forfatter Einar Øverenget.

Filosofen fra Elverum har doktorgrad fra Boston College og var med på å starte ACTIVA Humanistisk Akademi i 2000. Han arbeider spesielt med etikk- og verdispørsmål, menneskesyn og selvforståelse, og har selv vært utvekslingselev og bodd i USA i flere år.

Han tror nordmenn føler de har nok å bale med, fordi det er blitt en større intensitet og kompleksitet i mellommenneskelige forhold enn før.

Einar Øverenget, filosof

TROR MANGE NORDMENN BURDE SENKE EGNE KRAV: Filosof Einar Øverenget mener amerikanere tradisjonelt er flinkere til å ta ansvar for fellesskapet.

– To skiver med brunost holder ikke lenger, foreldrerollen har blitt et kjempeprosjekt, forklarer han.

Øverenget mener at foreldre stimulerer sine egne unger døgnet rundt, kalenderen deres er full, og de tenker at de ikke har tid nok til å ta ansvar for en ungdom fra et annet land.

Nordmenn er et privat folkeferd. Her har vi alltid hatt nok med oss sjøl

Einar Øverenget i Humanistisk Akademi.

Ifølge Øverenget er det en mye større tradisjon i for eksempel USA å aktivt delta i fellesskapet.

– I Norge er vi mest opptatt av å brødfø oss sjøl. Det er blitt et økende fokus på kontroll og forutsigbarhet, i tillegg til at vi hele tiden skal realisere vårt eget og ungenes iboende potensial, sier Øverenget, og tror dette er grunnen til at vi ikke orker å åpne dørene for flere utfordringer.

I fjor vervet vi to familier først etter at elevene var ankommet Norge. Det er en kamp helt frem til målstreken

Ragnhild Sjyvollen i YFU
Fredsambassadører for Youth for Understanding. YFU

IDEALISME OG KULTURUTVEKSLING: Målet med elevutveksling står svart på hvitt.

Foto: Ruth Barsten / NRK

Travel og raus

Familien til Hege Tveit representerer mindretallet, de som bestemmer seg for å ta sjansen på å åpne hjemmet for en utenlandsk ungdom. Tveit bor med familien sin i Sør-Fron og midt oppi åpningsforberedelsene til en ny butikk de skulle åpne i fjor sommer, bestemte de seg for å bli vertsfamilie for Tomás fra Mexico.

– Via astma- og allergiforbundet så jeg at de trengte en vertsfamilie for en gutt som hadde katteallergi. Jeg forstod det slik at ungdommer med allergier var enda vanskeligere å finne vertsfamilie til, og det syntes jeg var urettferdig. Derfor tok jeg en prat med mannen min, som var positiv, forteller Tveit.

Oss har da tid, vel!

Hege Tveit i Sør-Fron, vertsmor for mexicanske Tomas skoleåret 2014-2015

Vertsforeldrene Hege Tveit og Nils Hagen har selv to barn, Isabell (18) og Jan André (13), og tenkte Tomás ville skli godt inn i hjemmet deres.

– De var gira, begge to. Og året med Tomás ble lærerikt og fint, han fikk være med oss i hverdagen, og på ferier. Blant annet fikk han lære verdien av å arbeide med ved, det skjønte han ikke vitsen med før det ble kaldt, ler Hege.

Hun tror det er viktig å være åpen og raus når man skal være vertsfamilie. Det er også viktig å tenke at man ikke skal ha en gjest, men et familiemedlem, forteller hun.

– Å klistre opp post-it-lapper på norsk og spansk på gjenstander rundt omkring i huset, gjør at alle kan få større ordforråd, sier vertsmor Hege.

– Tomás hadde akkurat de samme reglene som våre barn. Og vi hadde mye moro sammen, blant annet med å lage mat. Tomás tok seg av tilbehøret til tacoen, blant annet. Da lagde han en sterk variant til seg selv, og en mildere variant til de norske i familien, smiler Hege, som gjerne tar imot utvekslingselever en annen gang også.

Hege Tveit, vertsmor fra Sør-Fron

VERTSMOR FOR MEXICANSKE TOMAS: Hege Tveit og familien fra Sør-Fron er en av få familier som ønsket å ta imot en utvekslingselev.

Foto: Ruth Barsten / NRK

Vanlige folk

Nordmenn tror huset må være helt perfekt, at de alltid må oppføre seg eksemplarisk og aldri krangle for å kunne bli vertsfamilie. Vi er bare ute etter helt vanlige folk som har ei seng ekstra, sier Martine Tønnesen i AFS.

Hamarjenta har jobbet som frivillig for AFS og dro selv på utveksling til Kansas i USA i 2005. Hun tror norske familier stiller for høye krav til seg selv og boligstandarden og derfor vegrer seg for å ta imot en ungdom.

– Jo høyere velstand det er blant oss, jo mer vil vi verne om privatlivet, tror Tønnesen.

Sandberg i YFU er enig i at det blir vanskeligere å finne vertsfamilier.

Det har vært vanskelig lenge, men de siste årene har det vært ekstremt. Vi bruker mer ressurser og begynner tidligere år for år, men det er fortsatt like vanskelig å finne folk som vil ta imot ungdommer, sier Siri Sandberg i YFU Norge.

Hun får støtte av Ingvild Grini i AFS, som håper de siste familiene melder seg nå i innspurten.

– Mange bestemmer seg ikke før ferien er over og har fått sjekket logistikken for det neste kalenderåret, sier Grini. Hun tror at en utvekslingsstudent i hjemmet er en flott anledning til å få verden inn i stua.

Ingvild Grini, AFS

HAR DU HJERTEROM OG HUSROM? Ingvild Grini i AFS jobber for å skaffe familier til utvekslingselever fra 25 land.

Foto: privat
Det eneste som kreves er hjerterom og plettfri vandel

Ifølge utvekslingsorganisasjonene kan alle bli vert for en utvekslingselev, så lenge ønsket om et nytt familiemedlem er der, og man kan vise til plettfri vandel. Både AFS og YFU har som rutine å stikke innom på ett hjemmebesøk hos familiene i forkant, for å prate med dem som melder seg og for å gi informasjonen som behøves.

Ingvild Grini er optimistisk og er sikker på at alle ungdommene får en familie.

– Det pleier alltid å ordne seg til slutt, sier AFS-representanten.

Nordmenn tror huset må være helt perfekt, at de alltid må oppføre seg eksemplarisk og aldri krangle for å kunne bli vertsfamilie. Vi er bare ute etter helt vanlige folk som har ei seng ekstra.

Martine Tønnesen i AFS

Ikke sjelden lykkes utvekslingsorganisasjonene med å verve familier først etter at elevene har ankommet Norge. Uken før skolestart står de på norsk jord, klare for et skoleår i Norge.

– Akkurat nå mangler vi 24 permanente vertsfamilier totalt i hele Norge, sier Ingvild Grini i AFS.

Hun vil helst finne vertsfamilier eller velkomstfamilier til alle i løpet av kommende uke.

– Da kan vi fortelle elevene hvor de skal bo til høsten før de forlater hjemlandene.

Ti AFS-elever og to YFU-elever har fått familier i Hedmark og Oppland hittil.

Stort hjerterom i Innlandet

Av årets familier som sender en ungdom ut i verden, er det kun ti prosent av dem som selv ønsker å bli vertsfamilie, ifølge YFU Norge.

Vertsmor for amerikansk gutt

VERTSMOR OG MOR: Kimberly sa ja til å bli vertsmor skoleåret 2014/2015.

Foto: Ruth Barsten / NRK

Kimberly Finnson driver et treningssenter i Moelv og bestemte seg for å ta imot sportsinteresserte Drake fra USA mens hennes egen sønn Kristoffer Wood var på utveksling i USA sist skoleår, i regi av YFU.

– Vi ønsket å bruke det året til å bli mer aktive selv, og kanskje bli flinkere til å komme oss ut og oppleve Norge sammen med utvekslingseleven, sier Finnson.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND