Det bor flaggermus i rundt 80 prosent av alle kirker, forteller Leif Gjerde i Nordisk informasjonssenter for flaggermus.
- Flaggermus er en sårbar dyregruppe, og de tyr til kirka hvor de kan få en form for asyl, røper flaggermusentusiasten.
Hvorfor flaggermus trives så godt i kirker er et av spørsmålene Gjerde og forskerne skal finne svaret på. De ønsker helst å finne levende flaggermus, men får også mye informasjon fra mumfiserte flaggermuslik og ekskrementer.
- Vi kan også finne sommerfulgvinger. En art klipper nemlig av vingene på sommerfuglene og spiser kun kroppen, og derfor finner vi hauger ved spiseplassene, røper Gjerde.
500 år gammel flaggermuslort
At flaggermusene trives i kirker gir forskerne fordeler: - Det som er spennende med kirkene er at når du går på loftet er det gjerne ikke reingjort siden kirka ble bygd, forteller Gjerde.
- Hvis kirka er 500 år kan vi se tilbake 500 år om det har vært flaggermus der i den perioden, sier han.
Leif Gjerde har en oppfordring til kirkegjengere som mistrives med å dele Guds hus med flaggermusene:
- De gjør jo ikke noe skade, og er ikke farlige. De er en del av skaperverket, og de er der rett og slett fordi kirka skal være inkluderende - det gjelder flaggermus også, avslutter Gjerde.
Mus med vinger
Flaggermusentusiast Gjerde har sin egen forklaring på hvorfor det er naturlig at nattdyra trives i kirker:
- Dette er jo små engler. Hvis du tenker deg en musemor og museunge som står på en bakketopp og ser opp mot himmelen. "Mamma, mamma - se, en engel? En mus med vinger!". Derfor er dette det rette stedet for flaggermusene å holde til, ler Leif Gjerde.
Arbeidet starter i de sørligste delene av Hedmark i begynnelsen av september, og seinere vil også kirker i Oppland få besøk av flaggermusforskerne.
