Isbreene krympa 38 meter siste året

NVE har målt smeltinga ved åtte isbreer i Jotunheimen, og alle smelter mer enn før. Den samme utviklinga er det ved andre norske breer. – Et varsko om framtida, sier forsker.

Gråsubreen

SNØFRI: Gråsubreen var snøfri den 16. oktober 2018. Det var ikke noe gjenværende snø og nesten hele breen går i underskudd, forteller Liss M. Andreassen i NVE.

Foto: Liss M. Andreassen / NVE

I gjennomsnitt har de åtte breene som NVE har målt i Jotunheimen blitt 38 meter mindre i front, fra høsten 2017 til høsten 2018.

– Det er veldig mye. Det vanlige er at breene trekker seg tilbake 5–10 meter per år, sier Liss M. Andreassen, seniorforsker ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

At både brefrontene og breoverflatene minker er en generell utvikling for norske breer.

– Det var en veldig varm sommer i år, i tillegg var det litt mindre snø enn normalt på de fleste breene. Hvor mye snø som kommer om vinteren og hvor varm sommeren er, påvirker hvor mye breen smelter, sier Andreassen.

Hellstugubreen

KRYMPET 160 METER: I 2006 ble et nytt målepunkt til frontmålinger etablert ved brefronten av Hellstugubreen i Jotunheimen. I dag har breen smelta tilbake over 160 meter ved dette punket.

Foto: Liss M. Andreassen / NVE

Breene skal egentlig vokse på denne tida

Gråsubreen øst i Jotunheimen har smelta mest, og er samtidig den breen hvor det foretas målinger som ligger høyest. All snø er nå borte og breoverflaten har minka med om lag to meter ved målepunktene. Smeltinga i oktober, som førte til høstflommen, fjerna snøen på breen.

– Da jeg var ved breen 16. oktober var all snøen borte, så det betyr at den mister en måned av den tida om vinteren da den skal legge på seg. Så da kommer den skjevt ut og får antakelig enda mindre snø, sier hun.

Vanligvis starter vinteren ved Gråsubreen i midten av september. Det gjorde den i år også, men snøen smelta igjen.

– Dette er slik det vil bli fremover. Når temperaturen øker vil vintersesongen bli kortere, og breene får mindre tid til å legge på seg.

Ønsker politisk handling

– Det er svært oppsiktsvekkende at det er en såpass massiv issmelting på gang. Når man har breer som smelter, så er det en kraftig indikasjon på de klimaendringene vi står overfor, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Hun mener det ikke er politisk vilje til å oppnå klimamålene Norge har satt seg. Lundberg sier tiltakene som kan settes i gang finnes, men at viljen til å nå klimamålene ikke er til stede. Hun håper derfor at bresmeltinga vil føre til handling.

– Dette burde være en heftig oppvekker for politikerne til å sette i gang tiltak for å gjøre det de kan for å redusere klimagassutslippene, sier hun.

– Breene er kanarifuglen til klimaendringene. Dette forteller oss at her er det endringer som skjer allerede i dag.

Snøsmelting i Jotunheimenn

Bre

2018

Storjuvbreen

-22

Leirbreen

-46

Styggedalsbreen

-15

Bøverbreen

-92

Styggebreen

-22

Juvfonne

-61

Hellstugubreen

-16

Storbreen

-28

Gjennomsnitt

-38

Et uvanlig år

Det er sjelden at det oppstår en smelteflom om høsten slik som i år.

– Det har vært et ganske rart år. Veldig varmt i begynnelsen av mai med mye smelting da, så den varme sommeren, pluss høstsmeltinga til sist. Det har vært et uvanlig år for oss breforskere.

Hvor alvorlig er dette?

– Breene minker jo, det medfører mindre vann i vassdragene på sikt, mens det gir mer vann i vassdragene nå. Dette er et varsko om hvordan det vil bli framover. Breene er sensitive for klimaendringer og varmt vær, sier hun.

Selv om smeltinga på breene i år har vært stor, er den likevel mindre enn rekordårene 2010, 2011 og 2014.