– Det er virkelig et enormt prosjekt. Det har krevd nesten fire år med jobbing dag og natt fra meg og mange andre.
Filmregissør Erik Poppe skimter omsider lyset i tunnelen når det gjelder sitt store filmprosjekt «Kongens nei – tre døgn i april».
Filmen tar for seg de tre svært dramatiske døgnene fra 9. april 1940, og viser norske myndigheters flukt mot Elverum der kongen sa nei til å kapitulere for tyskerne.
65 millioner i budsjett – og dugnadsånd
«Kongens nei» har et budsjett på 65 millioner kroner – like fullt har det krevd ekte norsk dugnadsånd for å få realisert filmen, sier regissør Poppe.
– Det er en film som koster veldig mye penger, men den er egentlig gjort med dugnadsånd. Og det er jeg utrolig glad for at vi har klart å få til. Når folk ser på rulleteksten at det er en film av Erik Poppe, så skal alle samtidig vite at dette er en film som har blitt laget av utrolig mange tusen mennesker.
På spørsmålet om hvor mange statister som har blitt brukt, svarer Poppe:
– Ja, hehe, det skulle jeg gjerne likt å vite selv.
– En stor mann
Danske Jesper Christensen spiller hovedrollen som Kong Haakon VII, mens Anders Baasmo Christiansen spiller hans sønn, Kronprins Olav.
Begge har vært fulle av lovord om karakterene de spiller. Baasmo Christiansen har tidligere uttalt at Kronprins Olav er en drømmerolle, og danske Christensen har sagt følgende om Haakon VII:
– Jeg synes han var en stor mann. Han virker som den klart mest begavede av konger i tiden.
Gjenstår mye arbeid
Selv om traileren er klar, og premieren er like rundt hjørnet, presiserer regissør Erik Poppe at det er mye arbeid som gjenstår.
– Det er fortsatt enormt mye som skal på plass, det gjenstår digitalt arbeid og ferdigstillelse av lyden blant annet. Man jobber på spreng i både Dublin, København, Trollhättan i Sverige og i Oslo.
23. september skal filmen rulle over norske kinolerreter, det skal dessuten være tre forpremierer i Hamar, Elverum og Trysil, siden de har vært sentrale innspillingssteder.
Spenningsnivå som sprenger skalaen
For Poppe har det vært fire svært intense år, og han beskriver prosessen som en ordendtlig berg- og dalbane.
Han er svært spent på hvordan både publikum, filmbransjen og krigsgenerasjonen vil motta filmen.
– Jeg må si at jeg fortsatt er spent på om vi faktisk rekker å bli ferdig tidsnok, men jeg har god tro på det. På en skala fra 1-10 er spenningsnivået mitt på 12!