Ingvild (16) har leukemi – lager ungdomsrom for å hjelpe andre

(Video nederst i artikkelen)

Da Ingvild var innlagt, så hun at de hadde et lekerom for barn. Et eget rom til sjuke ungdom hadde de ikke. Hun skrev om dette på bloggen sin og ba folk hjelpe til. 10.000 kroner har kommet inn og nå blir det ungdomsrom.

– Jeg håper at dette rommet skal føles som et ungdomsrom når det er ferdig. Et rom der ungdom føler at de er tenåringer og ikke barn, smiler Ingvild, mens hun viser rundt på barne- og ungdomsposten ved Lillehammer sykehus.

• Les også: – Da håret forsvant, forsto jeg det

Hun peker og forklarer, at hun ønsker en tv som kan henge på veggen, blader og bøker for ungdom, litt skjerming fra de store vinduene. Og ikke minst: at rommet ikke skal føles som de andre rommene på et sykehus.

– Håpet er at dette skal være et fristed, selv om man er innlagt på sykehus og er alvorlig syk, sier hun.

Oppdaget kreft i april

Ingvild Sønsteli Aasen fikk kreft i april i år. Hun oppdaget det på morgenen den 11.april.

– Jeg hadde hatt litt rare smerter i kroppen de siste ukene, og den morgenen våknet jeg med smerter i hele kroppen. Jeg klarte ikke å ligge, ikke stå, jeg sto nesten bare å skreik. Da skjønte jeg at noe var galt, og vi dro til fastlegen. De tok noen blodprøver, og så sendte de meg hit til sykehuset, forklarer hun.

Samme dag, på kvelden kom det tre leger inn på rommet der Ingvild lå, og fortalte henne og moren at Ingvild hadde kreft.

– Det var en sjokkerende beskjed å få. Jeg hadde skjønt at det var noe galt, men ikke at det skulle være så ille. Det har vært en tøff beskjed å ta med seg.

Det er seks måneder siden, og siden det har det vært inn og ut av sykehus for behandlinger, både på Lillehammer og i Oslo.

– Jeg vet ikke om det er verre å leve med kreft når man er ung enn når man er voksen, men det er kanskje andre typer spørsmål som dukker opp. For eksempel er det skolen, den er et spørsmål hver dag. Om jeg klarer det eller ikke. I tillegg er det jo selvfølgelig dette med håret, man mister jo alt håret. Det tror jeg er tøft for mange, sier Ingvild.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ønsket mer utstyr for ungdommer

Det har blitt mye tid på sykehuset for Ingvild disse månedene, hun forteller om et behov for et sted å trekke seg tilbake, et sted der man kan føle at man er ung og ikke bare en pasient. På avdelingen på Lillehammer så hun at det var godt tilrettelagt for barn, med blant annet et stort lekerom. Men for ungdommer var det ikke like mye, det meste var tilpasset yngre aldersgrupper.

– Jeg har så lyst til å gjøre sykehuset til et enda bedre sted for unge mennesker. Selv har jeg et ønske om et rom der vi slipper å føle at vi er på et sykehus, forklarer Ingvild.

For å skaffe tilskudd til et slikt rom, la hun ut et innlegg på bloggen sin, og spurte om det var noen som ønsket å hjelpe til. Responsen var overveldende.

– Det har virkelig eksplodert, ler Ingvild, og forteller om folk som ønsker å gi bort ting, mens andre har tatt seg bryet med å opprette en egen konto for å samle inn penger. Så langt har det kommet inn nesten 10.000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Roser initiativet

De ansatte på avdelingen roser initiativet fra Ingvild, og tror arbeidet hun legger ned kan gjøre det til et bedre sted for unge mennesker.

– Vi skulle pusse opp rommet, og spurte om Ingvild ville være en «ekspert», for å få rommet slik ungdommer ønsker å ha det, sier Anne Kirsti Høgåsen, avdelingsoverlege ved barne- og ungdomsavdelinga ved sykehuset i Lillehammer.

Hun forteller at det tidligere bare var barn og unge opp til 16 år på avdelingen, men at det de siste tre årene har vært en aldersgrense på 18 år. Det innebærer flere tenåringer enn tidligere.

– Vi har hatt et ungdomsrom tidligere også,og vi har forsøkt å ha ungdom i fokus, men her må hele tiden tenke nytt. Det er morsomt når vi får ungdommene til å tenke og bidra selv, for da får de det slik de ønsker det, sier hun.

– Hvor frie tøyler har hun?

– Gode tips og innspill setter vi alltid pris på, men det er sykepleierne og miljøterapeuten som tar ansvar for det som faktisk skal gjøres. Men jeg tror vi blir enige om hvordan det skal bli, smiler hun.

Et fristed

Høgåsen er opptatt av at rommet skal være et fristed.

– Det skal aldri tas prøver inne på det rommet, og målet er at det skal føles litt som å komme ut av sykehuset og hjem, sier hun.

Også miljøterapeut Gro Lisbeth Hofstad roser Ingvild og arbeidet med ungdomsrommet.

– Det er morsomt og inspirerende for oss også, jeg synes det er kjempegøy at Ingvild ivrer sånn for det, og hun er en talsperson for ungdommene, sier hun.

Hun forklarer at Ingvild tar føringa, og at de ansatte korrigerer underveis hvis det skulle være nødvendig.

– Jeg synes at dette arbeidet sier mye om Ingvild, og at hun tenker mye på dem rundt seg. Hun er en ivrig person, og hun er opptatt av at ungdommene her skal ha sitt eget sted, sier Hofstad.

Håper å bli frisk

Selv om ikke rommet skal se ut som et sykehusrom, er blant annet hygienen viktig. Det er Ingvild opptatt av når hun planlegger rommet.

– Det er for eksempel et kriterium at det går an å vaske møblene. Mange av dem som skal bruke rommet er alvorlig syke, det er jo en grunn til at de er her på sykehuset, forklarer hun.

I tillegg er hun opptatt av at alle som skal bruke rommet, må være forsiktige med tingene der. Det vil bli noe kostabart utstyr, og da må man behandle det med respekt.

Ingvild håper at rommet skal bli så fint at hun ønsker å ta med venner dit, men aller mest håper hun at hun skal slippe å være mye på sykehuset i framtida.

– Jeg har respondert godt på cellegiften, og målet er å bli helt frisk. Om to år håper jeg at jeg kan si hadet bra til alle her på sykehuset, smiler hun.