– Vi ser på det med stor bekymring. Det er alvorlig at hvert femte barn ikke får hjelp i rett tid, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark, Ida Kjerschow Harstad.
Kommunene brøt tidsfristen i ni prosent av undersøkelsessakene i fjor. Nå er tallene etter årets andre kvartal klare – og antall brudd har økt fra ni til 22 prosent.
– Vi så allerede etter første kvartal i år at det var bekymringsfull utvikling, og da skrev vi til fem kommuner som hadde særlig bekymringsfulle tall og ba dem om og redegjøre bakgrunnen for at de bryter fristene, fortsetter hun.
Bryter fristen
Solør barnevernstjeneste har ansvar for å følge opp barnevernssakene i Grue, Åsnes og Våler. Tallene etter andre kvartal viser at de bryter tremåneders fristen i over 30 prosent av sakene.
I Grue kommune er tallet på fristbrudd så høyt som 61,5 prosent.
– Vi i Solør barneverntjeneste har slitt med kapasiteten på grunn av stort sykefravær og stor pågang på tunge saker. Det vil si saker som behandles i fylkesnemnda eller i retten, sier virksomhetsleder i barneverntjenesten i Solør, Lisbeth Rindal.
Hun innrømmer at det har vært tøft å se at sakene med fristbrudd bare blir flere og flere.
– Innimellom er det fortvilende, for vi veit jo at det går utover unger som venter på å få sin sak undersøkt. Det kan jo også være alvorlige saker som da blir liggende for lenge. Det er ingen god følelse å vite at det er slik, forteller hun.
Sykefravær holder ikke
Nå skal Fylkesmannen se nærmere på hvorfor økningen er blitt så stor som den er blitt. I verste fall risikerer kommunene bøter dersom de ikke klarer å følge barnevernsloven.
Ida Kjershow Harstad er klar på at stort sykefravær ikke holder som forklaring.
– De har en plikt til å sørge for at barn får hjelp selv om det er sykmeldte ansatte i barneverntjenesten, sier Kjerschow.
Stortingspolitiker Karin Andersen fra SV liker ikke tallene hun får presentert av NRK.
– Dette er veldig alvorlig for de ungene det gjelder. Det er det som er aller verst. Derfor har vi styrket barnevernet kraftig og gjort det største løftet på mange år, men det trengs enda mer, sier hun.
Tall fra Fylkesmannen viser at barnevernet i Hedmark samlet sett har fått tilført over 37 nye stillinger de siste årene.
Mer øremerking av penger
Karin Andersen mener resepten er mer penger til kommunene – og at midlene til barnevernet øremerkes:
– Det er lagt inn satsing på økt barnevern over mange år, men det skjedde ingen endring før vi øremerket pengene. Det er vi fortsatt nødt til å gjøre, slik at det blir nok ansatte til både å hjelpe ungene, men også at de jobber ikke jobber så mye at de blir syke, fortsetter hun.
