– Med slike feil kan man spørre hvorfor man skal ha revisor

Underslag i bredbåndselskap på Hadeland, insolvens i Glåma Bygg og ulovlig feilfakturering i Sponsorlink. Det sakene har felles er at revisor ikke så det. Eller hvis han så det, ikke sa noe.

Anne Christine Stoltz, Ivar Stuan

Ivar Stuan i Sponsorlink med sin forsvarer Anne Christine Stoltz. Saken rundt firmaet til Stuan er bare én av tre saker i Hedmark og Oppland som går på feilfakturering, underslag eller insolvens.

Foto: NRK HEDMARK OG OPPLAND / NRK

– Når slike feil og mangler ikke blir oppdaget, så kan man stille spørsmål om hvorfor man skal ha revisor, sier leder i Hedmark og Oppland revisorforening, Jan Vidar Narvesen.

Han antar det nesten er 250 revisorer i de to fylkene. Alle selskaper med omsetning på over fem millioner i året er lovpålagt å bruke revisor.

Tre saker med revisor innblandet

I tre saker som har preget nyhetsbildet i Hedmark og Oppland de siste ukene og dagene, blir det nå stilt spørsmål ved revisors rolle. Vi understreker at det ikke i noen av sakene er hevdet at revisorene har gort noe ulovlig eller deltatt i ulovligheter.

Men de er likevel trukket inn. Vi ba Jan Vidar Narvesen sette seg inn i sakene.

Her er de:

UNDERSLAG: Økonomisjefen i Ringerike og Hadeland Bredbånd underslo 18 millioner kroner fra selskapet. Revisor oppdaget det ikke, og det sjøl om selskapets omsetning ikke er større enn 75 millioner kroner i året.

GÅR TIL SAK: – Vi fikk forsikringer fra revisor om at regnskapene var under kontroll, sier styreleder i konkursrammede Glåma Bygg. En ny revisorgjennomgang viser at selskapet drev for kreditorenes regning i tre år uten at det ble oppdaget av selskapets daværende revisor. Nå går Glåma Byggs største eier, Sparebanken Hedmark, til erstatningssak mot revisoren og krever 20 millioner kroner for den skade de mener revisoren har påført banken gjennom sitt slette arbeid.

SA INGEN TING: Daglig leder og økonomileder i Sponsorlink er tiltalt for å ha skrevet ut feil fakturaer slik at kunder har kunnet få urettmessig fradrag på skatten. De risikerer flere år i fengsel. I retten fortalte de tiltalte flere ganger at de aldri fikk beskjed fra revisor om at noe var galt.

Kan skje glipper

– Det er klart at her kan det av og til skje glipper også for revisor hvor man vanskelig kan avdekke ting som er påført virksomheten av misligheter som revisor og styre blir lurt av, sier lederen i Hedmark og Oppland revisorforening.

Det er klart at her kan det av og til skje glipper også for revisor

Jan Vidar Narvesen, leder i Hedmark og Oppland revisorforening

Men Narvesen mener revisorene har godt verktøy og gode standarder for å avdekke det som er nødvendig. Stort sett går det bra, sier han.

– Og når det ikke går bra, hva er revisors ansvar da?

– Når det ikke går bra så er spørsmålet om revisor har forholdt seg til de standarder og den metodikken som han er pålagt å gjennomføre revisjonen etter, sier Narvesen.

Ikke nok til å føle seg trygg

Det å ha en revisor er ikke alene nok til å føle seg trygg, sier Narvesen. En bedrift kan ikke slå seg til ro med at sjøl om de har revisor, så er alt i skjønneste orden.

Narvesen sier at med tanke på den utdanningen og den kompetanse en revisor har, så skal alle kunne føle seg trygge når revisor har gjennomgått regnskapet.

– Men, sier Narvesen, – det kan glippe når revisor også er blitt ført bak lyset, eller ikke har gjort de kontrollene det i ettertid er lett å se han burde ha gjort.

Det hender revisor bygger på tidligere år, og tar for gitt at alt er vel, uten å ta nok prøver av dette, sier revisorlederen.

– Da kan det gjøres feil slik vi har sett de siste dagene, sier han.

– Men 18 millioner i underslag, er det ikke rart at revisor ikke oppdager det?

– Det er rart.. Men når revisor ser at et selskap går med overskudd, og at det ikke driver med fare for kreditorer, da er liksom det første inntrykket at det går bra. Men revisor bør likevel være på vakt.