Hopp til innhold

Høyre-utvalg vil styrke rovviltnemndene

Regjeringens ulvepolitikk har møtt motstand internt både i Høyre og de andre regjeringspartiene. Nå vil et Høyre-utvalg gi mer av ansvaret til rovviltnemndene.

FULLT

FAKKELTOG MOT ULV: Mange møtte opp for å vise sin motstand mot rovdyrpolitikken 8. januar i år. Bildet er fra Eidsvolls plass i Oslo.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Klima- og miljødepartementet overprøvde 17. desember i fjor rovviltnemndenes forslag om uttak av ulveflokkene Mangen i Akershus og Hedmark og Hobøl i Østfold, men åpnet for å felle Slettåsflokken i Trysil.

Vedtaket utløste omfattende demonstrasjoner fra begge sider i den betente ulvekonflikten den påfølgende måneden.

Protester var det også internt i regjeringspartiene. Frp mente alle tre flokkene burde skytes og rykket ut med krav om lovendring. Anders Kiær, nestleder i Trøndelag Høyre, kom med krass kritikk av egen regjering og mente partiet ville tape velgere i Distrikts-Norge.

Nå kan mye tyde på at Kiær har fått gehør. På Høyres kommende landsmøte skal partiet behandle en resolusjon der det tas til orde for å styrke rovviltnemndenes myndighet.

Rovviltnemnda møtes for å fatte vedtak om felling av ulv

MER MAKT? Rovviltnemnda i Hedmark, avbilda i juni 2017. Hvis Høyre-utvalget får det som de vil, kan utvalgene få større myndighet.

Foto: Frode Meskau

– Uholdbart

– Det som skjedde i fjor, var ikke holdbart. Bestandsmålet var nådd, rovviltnemndene kom med sine vedtak, men likevel endte de med å bli overprøvd, sier Kiær til NTB.

– Når man først gir et regionalt utvalg et mandat – og de holder seg innenfor det mandatet – kan man ikke bare ta det fra dem igjen etterpå. Man kan ikke sitte i Oslo og overstyre ethvert sånt vedtak, det skaper unødvendig støy, og da får man det slik man fikk det i januar, fortsetter han.

Det var ingen dissens i utvalget som utformet resolusjonen, ifølge utvalgsleder og stortingsrepresentant Elin Agdestein (H).

– Lokal forvaltning basert på lokal kunnskap og kompetanse er en bærebjelke i alle rovdyrforlikene. Det må avspeiles i den praktiske utformingen av politikken, sier hun til NTB.

Telletrøbbel

Hanne Alstrup Velure, sentralstyremedlem i Høyre og leder i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS, mener det også må gjøres noe med beslutningsgrunnlaget for rovdyrvedtakene.

Da departementet satt den endelige kvoten for lisensfelling i fjor, hadde Rovdata akkurat kommet med en foreløpig bestandsrapport for 2018/19 der det var påvist 4,5 kull med ulvevalper. De endelige tallene fra vinteren 2017/18, som rovviltnemndene forholdt seg til, viste på den annen side at det hadde kommet 10,5.

– Rovviltnemndene og departementet forholder seg til to ulike situasjonsbeskrivelser. Dette er konfliktskapende, sier Velure.

Hanne Alstrup Velure, (H) kommmunestyrerepr. i Lesja

ØNSKER ENDRING: Sentralstyremedlem i Høyre, Hanne Alstrup Velure, mener rovviltnemndene og departementet forholder seg til to ulike situasjonsbeskrivelser. – Dette er konfliktskapende, sier Velure.

Foto: Dag Kessel / NRK

Avviser kritikken

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet kommenterer ikke det konkrete forslaget fra Høyre-utvalget, men sier følgende til NTB:

– At nemndenes vedtak kan påklages, er en viktig del av det demokratiske klageprinsippet. Departementet praktiserer høy terskel for å overprøve rovviltnemndenes vedtak, så lenge vi ikke finner at de er klart i strid med lov eller faglige vurderinger.

Når det gjelder vurderingen av bestandstall, understreker han at departementet foretar en grundig gjennomgang av alle tilgjengelige data.

– Dette er ikke bare en politisk sak, det er også en juridisk sak. Vi har en naturmangfoldlov, og vi også ta hensyn til de nye opplysningene som kommer etter at nemndene har kommet med sine tilrådinger. For eksempel kan dette være ny kunnskap om at nye ulveflokker har kommet til, sier Hamar.

(©NTB)