Høyesterett stanser anker i overgrepsaken i Alvdal

De domfelte i Alvdal-saken tar feil når de hevder lagmannsretten gjorde en rekke saksbehandlingsfeil, fastslår Høyesteretts ankeutvalg. Dermed blir det i hovedsak bare straffeutmålingen som kommer opp for Høyesterett.

De to hovedtiltalte i overgrepssaken i Alvdal med sine forsvarere

De to hovedtiltalte i overgrepssaken i Alvdal med sine forsvarere.

Foto: Tegning: Esther Bjørneboe

Ankeutvalget avviser i sitt vedtak at det ble begått saksbehandlingsfeil, slik tre av de fire domfelte hevder i sine anker.

De mener lagmannsretten skulle oppnevnt en sakkyndig på vitnepsykologi for å vurdere kvaliteten på de sentrale barneavhørene som ble avspilt i Eidsivating lagmannsrett.

– Retten hadde gjennom avspillingen et grunnlag for å danne seg en oppfatning av måten avhørene var gjennomført på. Dette ble også forsøkt nærmere klarlagt gjennom vitneforklaringer. I tillegg hadde aktor og forsvarer mulighet til å kommentere verdien av avhørene opp mot gjennomføringsmåten, påpeker ankeutvalget i sitt vedtak.

Aktor Iris Storås og forsvarer Steffen Brandstad

Aktor Iris Storås og forsvarer Steffen Brandstad.

Foto: Mette Finborud Børresen

Ankeutvalget avviser også påstanden om at det ikke ble gitt mulighet til å stille motspørsmål under dommeravhørene av nabobarna.

En av de to mødrene i saken, får imidlertid mulighet til å få prøvd sin saksbehandlingsanke over domfellelse uten begrunnelse på deler av den omfattende tiltalen

Straff uten sidestykke

Både de domfelte og aktoratet har anket over straffeutmålingene som er i en helt egen klasse i rettspraksis. Likevel mener aktoratet at alle, bortsett fra den 64 år gamle gårdbrukeren, fikk for milde straffer.

De domfelte mener imidlertid straffeutmålingen er hinsides ethvert rettslig grunnlag og ber Høyesterett overprøve lagmannsrettens vurdering. Straffene i Alvdal-saken er ganske riktig strenge, men de er ikke strenge nok, ifølge statsadvokat Thorbjørn Klundseter.

– Rettspraksis gir svært lite veiledning i så alvorlige saker som dette. Derfor mener vi også at det er viktig å høre hvor Høyesterett mener straffenivået bør ligge, sa han da han kommenterte aktoratets anke.

Ber om forvaring

Den 46 år gamle kvinnen som er mor til de to barna som oftest ble utsatt for overgrep, anket ikke sin straff på tolv års fengsel.

Aktoratet mener imidlertid at også hun skulle hatt forvaring fordi det etter endt soning vil være fare for at hun skal forgripe seg på barn igjen. Advokat Steffen Brandstad er oppgitt over aktoratets forståelse av loven.

– Det virker på meg som om påtalemyndigheten har misforstått hele forvaringsinstituttet. Det er ikke slik at man skal idømme forvaring bare forbrytelsen er alvorlig nok, sier Brandstad.

Hennes tidligere samboer (64) fikk 13 års forvaring med en minstetid på åtte år. Naboekteparet ble begge dømt til henholdsvis fire (far) og tre års (mor) fengsel for medvirkning til voldtekter begått av paret som var hovedtiltalt i saken.