Høye aborttall blant innvandrere

– Vi har hatt spesielt fokus på innvandrerkvinner i halvannet år nå, og min oppfatning er at det er stor forskjell på hvor mye kvinnene vet om prevensjonsmidler, forklarer jordmor i Lillehammer kommune, Berit Fougner.

• Les også: – De aller svakeste fratas retten til abort

Som en del av tiltakene Helsedirektoratet har satt inn for å få ned aborttallene her i landet, er det som et prøveforsøk opprettet et lavterskeltilbud for denne gruppen kvinner. Det var Ullevål sykehus som først startet dette arbeidet, men jordmødrene i Lillehammer kommune fattet interesse for prosjektet fordi de så på det som meningsfullt.

– Vi søkte om penger fra fylkeslegen i Oppland, og startet opp i mai 2013. Vi har praktisert prosjektet siden da, og har hatt rundt 80 kvinner og over 110 konsultasjoner, forklarer Fougner, som har ansvar for prosjektet sammen med jordmor Guro Grøv Svendsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Informerer om prevensjon

Tilbudet går i korte trekk ut på å informere om prevensjon og kvinnehelse med tanke på å forebygge uønskede svangerskap og aborter. I tillegg får kvinnene tilbud om celleprøvetagning av livmorhalsen samt tilbud om å fjerne prevensjon når de ønsker å bli gravide. Slik håper man å få ned antall aborter blant ikke-vestlige minoritetskvinner.

– Helsestasjonstilbudet er et supplement til fastlegen. På helsestasjonen får de en times gratis konsultasjon, gratis prevensjon og rask time med tolk ved behov. De dropper innom eller får time ved hjelp av to flyktningehelsesøstre som er nært knyttet til prosjektet, forklarer Fougner.

Hun legger til at en annen viktig samarbeidspartner er kommunelegen, som er fysisk tilstede på helsestasjonen én gang i uka.

• Les også: Færre tenåringer tar abort

– Kvinnene har ofte med seg sine ektefeller slik at begge mottar informasjon, sier Fougner.

Hun sier at kvinnene som har vært innom, har vært glade for å få hjelp. Mange har flere barn fra før, og ønsker seg tid til å gå på norskkurs og skaffe seg utdannelse. Mange blir lettet når vi opplyser om de ulike preventivene, forklarer jordmora.

Hun mener at hovedfortrinnet med å tilby denne tjenesten på helsestasjonen, er tid.

– Vi setter av én hel time per konsultasjon, og har lav terskel for å bruke tolk. I tillegg til å informere om og gi ut prevensjon, får kvinnene tilbud om celleprøvetaking/kreftprøve. Norske kvinner over 25 år tar denne prøven jevnlig, opplyser Fougner.

Tar abort dobbelt så hyppig som norske kvinner

Det er lite forskning på hvor mange innvandrerkvinner som tar abort, den siste undersøkelsen ble etter det NRK erfarer foretatt i 2008. Undersøkelsen het «Termination of pregnancy according to immigration status: a population-
based registry linkage study» og ble gjort av forskere ved Universitetet i Oslo. Den viste at kvinnelige flyktninger – spesielt fra Afrika og Asia – tok abort dobbelt så hyppig som norske kvinner.

Det er den samme undersøkelsen Helsedirektoratet viser til i rapporten «Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – strategier for bedre seksuell helse», hvor nettopp flyktninger er beskrevet som en gruppe med høye

aborttall.

– Det er sikkert flere årsaker til at aborttallene i denne gruppa er høye, dette handler både om språk og forståelsen av helsetjenesten i Norge. Det handler også om hva de er vant med fra hjemlandet, sier avdelingsleder i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen.

Hun sier at det er forskjell på de kvinnene som har vært lenge i Norge og de som er nyankomne.

– Aborttallene varierer også mellom grupper av innvandrerkvinner, men de som tar oftest abort er kvinner med asiatisk eller afrikansk bakgrunn, sier Carlsen.

• Les også: – Jenter bruker p-piller fordi det er trendy

– Her får jeg god hjelp

Jordmor på Lillehammer Berit Fougner har denne dagen en time med en kvinne fra Filippinene. Hun vil av hensyn til det intime temaet være anonym, men bekrefter at hun er fornøyd med tilbudet hun får på helsestasjonen på Lillehammer.

– Her får jeg all hjelp jeg trenger. Jeg har vært her en gang før, forklarer hun.

I tillegg til helsestasjonen henvender kvinnen seg til fastlegen sin, og en egen helsesøster for flyktninger.

– Dette er kjempebra. Jeg fikk masse opplysninger om kontrollen jeg var på. Da jeg kom hjem søkte jeg enda mer på internett, så nå vet jeg alt jeg trenger å vite, forklarer kvinnen.

Berit Fougner sier at kommunikasjonen med kvinnene er vesentlig. Både for at informasjonen som gis, skal bli forstått, men også for at kvinnene skal få komme fram med det de har på hjertet.

– Vi har lav terskel for å bruke tolk, og legger vekt på at tolken skal være kvinnelig. Tolken bruker vi per telefon, og det fungerer veldig godt, sier hun.

– Sammensatte grunner til hyppige aborter

Esperanza Diaz er fastlege og forsker ved Universitetet i Bergen, og hun er enig

med Fougner i at disse kvinnene i større grad trenger hjelp – både for å få tak i prevensjon men også for å få informasjon om riktig bruk av for eksempel p-piller.

– Jeg mener at alle kvinner som ikke ønsker å bli gravide skal få hjelp. Et lavterskeltilbud for ikke-vestlige innvandrerkvinner på helsestasjoner er bra, men vi må ikke glemme de andre tilbudene heller, sier hun.

Hun mener det er sammensatte grunner til at disse kvinnene oftere tar abort.

– De vet ikke hvordan helsesystemet fungerer, de har dårlig råd, og det kan være kulturelle grunner. Men for de fleste er det et større valg å velge abort enn å velge prevensjon, sier Esperanza.