ROMMER MYE: Fem håndvever, systua, kafeen og utsalget får plass i det restaurerte tømmerhuset på tunet.
FRA BANK TIL BUSSERULL: Jo og Gro Lyngstad byttet ut livet som bankfolk i hovedstaden da Jo overtok gården og familiebedriften Grinaker Vev i 2006.
VANLIG MED HÅNDVEV FØR I TIDA: Noen holder tradisjonen ved like
I SKYTTLENE HVILER: Stoffet havner snart på vesten til Østfoldbunaden
REN ULL, BOMULL ELLER LIN: Veving med muligheter
VEVER FOR FREMTIDEN: Er veving noe for neste generasjon?
FOR ARBEIDSFOLK OG FESTBORD: Busserull og damask fra samme vevstol
FOR MENIGMANN OG MINISTRE: For mange er det fortsatt tradisjon å gi bort en damaskduk til store anledninger.
MODERNE OG TRADISJONELT: Stoffene kommer ut av håndvev og mekaniske vever i ulike formater
SØNN OG SVIGERDATTER FØRER TRADISJONEN VIDERE: Svigerdatter Gro, Elin og Jo Lyngstad
PLAGG FOR POLITIKERE: Flere ministre har fått en slik statsrådbusserull i gave fra Hadelandskommunene
FAMILIEBEDRIFT: Samarbeid og kunnskapsoverlevering i familien Lyngstad
ERNA's JULEDUK: Jo Lyngstad ved den gamle mekaniske veven som har statsministerens duk i renningen.
TUSEN TRÅDER: De gamle mekaniske vevene sliter på renningstrådene og må kontrolleres nøye
FINGERFERDIGE NEVER: Løser flokene i renningen
HJELP FRA ERITREA: Simon overvåker busserullstoffet i den mekaniske veven
INNLEID VEVEHJELP: Leiv-Otto Marstrander må rekke å veve flere meter bunadveststoff før jul