– Det ser jo ganske dramatisk ut, sier skogeier Tor Arne Steien og ser seg rundt i fjellbjørkeskogen.
Vi er i Folldal kommune, 900 meter over havet. Rundt oss ser det ut som om høsten allerede har kommet. Mesteparten av trærne mangler løv, selv om vi i er midt i den grønneste perioden av sommeren.
Årsaken er en liten larve som er kommet hit fra Drivdalen i Oppdal. Den grønne larven til Epirrita autumnata, eller fjellbjørkemåleren, kan bli opp til to centimeter lang og den er ikke kresen i kosten
Ligger i tjukke lag
– Fjellbjørkemåleren er tilnærmet altetende. Den spiser alt som er grønt enten det er blåbærlyng eller dvergbjørk, selje eller andre treslag, sier skogbruksrådgiver Anders Jensen.
I år er larvene så mange at de nærmest dekker trærne som fortsatt har friskt løv. Det kan sitte en larve på hvert blad, og når de har spist treet tomt ramler de ned, og blir liggende i tjukke lag på bakken.
Der blir de til kokonger, og ut på høsten en gang blir larvene sommerfugler, en grå spinner, en slik som flimrer rundt utelysene på hytta i mørke kvelder. Men nå spiser den altså fjellskogen svart i Nord-Østerdalen.
Kan bli massedød av bjørk
Dersom larveangrepene kommer tilbake flere år på rad, så kan det bli større problemer.
– Blir det to-tre påfølgende år, så er det ganske stor sannsynlighet for at du vil få massedød av bjørk. Og det har vi hatt eksempler på i Nord-Norge, blant annet i 2009, forteller Anders Jensen.
Ifølge skogbruksrådgiveren går larveproblemene i sykluser, og han mener det er mye som tyder på at klimaendringer påvirker det som skjer.
– Hvis det viser seg at det gjentar seg i 2017, så er det vel fornuftig å gå inn og ta ut den bjørka som er sterkest svekket. Enten til ved eller rett og slett bare skjære den ned sånn at det er lettere for ny bjørk å komme opp, sier Jensen.
Nøyaktig hva som forårsaker svingningene i bestanden av fjellbjørkemåler er ikke helt klarlagt. Forsker Vidar Selås ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har lansert en teori om at månens modulering av kosmisk stråling påvirker planter, og at effekten skal være så kraftig at den forårsaker store svingninger i populasjoner, både hos planteetere og rovdyr.