På denne skolen må taket støttes opp for ikke å ramle ned

– Taket har vært utsatt for så mye fuktighet at det har blitt råteskader i takkonstruksjonen. Derfor er bygget stengt, fordi det er reell fare for at taket faktisk kan falle ned, forklarer eiendomssjef i Ringsaker, Kjetil Wold Henriksen.

– Tragisk

Rundt det 55 år gamle bygget med gymsal og svømmehall er det satt opp et høyt nettinggjerde for å sikre at ingen kommer inn. De 300 elevene ved skolen må ha gym i en idrettshall like ved, og må kjøre buss en halv time til Hamar for å få svømmeundervisning.

– Dumt, for det går mye tid til kjøring som går ut over andre fag, og gym i en idrettshall blir aldri det samme som i en gymsal, sier to av de 300 elevene, Ingrid Grønvold og Peter Magnus Lund.

– Dette er tragisk. Dette var en stor og fin gymsal, så det er veldig trist at man ikke følger opp, synes tillitsvalgt for lærerne, Mette Thorsrud.

(saken fortsetter under bildet)

Lett å kutte i vedlikehold

Kommunens ferske undersøkelse viser at oppsamlet behov for vedlikehold på skoler og barnehager i Ringsaker er på 203 millioner kroner. Trolig er det totale etterslepet på kommunale bygg i Ringsaker på om lag 500 millioner kroner.

Ringsaker kommune bruker om lag 70 kroner per kvadratmeter i året til vedlikehold.

– For å unngå forfall burde vi brukt 170 kroner, sier eiendomssjefen.

– I trange økonomiske tider er vedlikehold lett å kutte ned på, fordi vi ikke ser virkninga på kort sikt. Og det er mye enklere enn for eksempel å fjerne stillinger i pleie- og omsorg eller i barnevern, innrømmer ordfører Anita Ihle Steen (AP).

Forfallet øker dag for dag

I snitt bruker kommunene i Norge 90 kroner kvadratmeteren til vedlikehold av kommunale bygg. Rådgivende ingeniørers forening mener de burde brukt 200 kroner. Dermed øker forfallet dag for dag.

Tallene fra Ringsaker tyder på et etterslep på vedlikehold av kommunale bygg i Hedmark og Oppland på minst 5-6 milliarder kroner. Rådgivende ingeniørers forening mener det oppsamlede behovet for vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale bygg i landet er på 140 milliarder kroner.

Dyrt på lang sikt

– Det fører til at kommunale bygg ikke har den kvaliteten de skulle hatt, og heller ikke får den levetida de skulle hatt. Og i det lange løp betyr det at kostnadene ved å drifte kommunale bygg blir høyere enn de kunne vært, sier eiendomssjef Wold Henriksen.

Han slår fast at godt årlig vedlikehold er atskillig rimeligere enn forfall og skippertak.

Det eneste året kommunene tok et krafttak på vedlikehold var under finanskrisa i 2009. For da bevilget staten ekstra penger til vedlikehold.

Ordfører Anita Ihle Steen tror staten må inn med ekstra midler nå også for å ta igjen det tapte.

– Dessuten må kommunene ta en gjennomgang, og se hvor mye kommunal bygningsmasse vi egentlig må ha. Det vi ikke trenger skal vi heller ikke bruke vedlikeholdspenger på, men la andre ta seg av, sier hun.