Hemmatt for å bli bonde

Ane Furusæter valgte å gi slipp på jobben og livet i hovedstaden for å ta over familiegården. Det har hun ikke angret på.

– Jeg hadde nok gradvis blitt mer og mer lei byen.

Lei byen og byfolk

Da hun bestemte seg for å velge noe helt annet, hadde hun bodd i byen i sju-åtte år, først i Trondheim og så i Oslo.

– I starten, da jeg studerte i Trondheim, var det helt supert. Jeg tror jeg trengte å komme meg ut litt. Men etter at jeg flyttet til Oslo så kom det litt sånn gradvis, at jeg begynte å bli mer og mer lei av byen og byfolk. Jeg savna hjemme mer og mer, sier Ane.

Hun hadde fast jobb og trygg økonomi. Men det ga hun lett opp.

– Jeg fant ut at de jeg jobbet med og omgikk kanskje hadde litt andre ambisjoner enn meg. Jeg var ikke interessert i å sitte inne og jobbe og jobbe, bare for å få en karriere og tjene mye.

Passet ikke inn

Hun følte seg rett og slett ikke hjemme i dette miljøet. Det ble tydelig at hun og kollegaene hadde ulik bakgrunn og Ane savnet å være sammen med folk hun følte hun hørte mer sammen med.

Så langt, så vel. Men det er stor forskjell på å jobbe som siviløkonom i Oslo og å drive gård i Venabygd i Ringebu. Hun har ikke helt klart for seg hvordan det skal fungere økonomisk.

– Jeg har nå håp om at det skal gå bra. Jeg har da overlevd så langt, gliser hun.

Har ikke alt på stell

Det har med andre ord gått rundt. Men hun håper å tjene litt mer på gården etterhvert. Men da tror hun at hun må tenke utradisjonelt.

– Det er ikke all verden å tjene på vanlig gårdsdrift og ofte må man drive så stort for å tjene noe og kanskje bygge fjøs til mange millioner og det er litt risikabelt, sier Ane Furusæter.

Så hun går fortsatt og lurer litt på hvordan hun skal gjøre det. Hvordan hun skal klare å leve av gården uten å ha annet arbeid ved siden av.

Penger er ikke alt

– En blir ikke rik. Hadde jeg fortsatt å bo i Oslo og jobbet der, hadde jeg kanskje jobbet meg oppover og begynt å tjene bra. Men det teller veldig lite hvis du ikke trives ellers, slår hun fast.