I fjøset har bonden på Rena 220 vinterfora sau, om vinteren brøyter han snø og kjører skiløyper. Nå har Knut Løvlien bestemt seg for å satse på røye-oppdrett.
– Vi trur det er et stort inntektspotensiale, sier Løvlien.
Sammen med broren Tom, vil han bygge et fiskefjøs på 600 kvadratmeter. Han vil begynne i det små, og satser på 30 - 60 tonn i starten, men gradvis håper han at fisk vil bli den nye hovednæringa på garden.
Oppdrettsnæringa øker på land
– Næringa kryper på land, mener professor ved Norsk fiskerihøyskole, Torbjørn Trondsen.
Professoren ser at fiskesykdommer som lakselus og forurensing som har gitt
i sjøen, har gitt mindre lønnsomhet for den sjøbaserte oppdrettsnæringa.Landbaserte anlegg, er lukkede systemer som gir større kontroll på både utslipp og sykdommer. Anleggene vil være dyrere å bygge, men gevinsten med mindre driftskostnader vil gjøre at det likevel lønner seg, ifølge Trondsen.
– Bønder kan produksjonsdyr, og her er det bare å vri kunnskapen over på fisk, mener Trondsen. Han trekker fram at slammet fra fisken også blir god gjødsel til annen produksjon.
Initiativtaker: – Kan bli like stort som skogbruk
Knut Løvlien er en av 20 bønder i Hedmark som vil satse på oppdrett av røye.
Da myndighetene ga muligheten til å drive oppdrett på land, så administrerende direktør i Hedmark kunnskapspark, Frank Larsen muligheten også for innlandsbønder til å bli en del av det norske fiskeeventyret.
– Markedet er der, prisen er høy, og vi har alle forutsetninger for å lykkes, sier Larsen.
Han mener dette kan bli en ny næring på linje med skogbruk. For å komme dit må de vokse til 30.000 tonn røye innen 2030.
Han viser til nabolandene våre, for å vise at det går an. På Island produserer de 7000 tonn røye i året, og eksporterer til USA. I Sverige tar hjemmemarkedet unna de 3000 tonnene de produserer.
I et nedlagt settefiskanlegg i Rena-elva,
Når de første anleggene står klare rundt i fylket skal supereksemplarer basert på lokale røye-stammer være klare til levering.