NRK Meny
Normal

Hårtjafser skal gi mør biff

Hår fra kuhalen skal sikre magert, saftig og mørt kjøtt til norske forbrukere.

Hårtjafser gir mør biff

Guri Gjølstad Røhnebæk sikrer seg genene på kua gjennom de små røttene på hårtjafsen.

Foto: Vera Wold / NRK

Norske bønder går nye veier for å sikre at forbrukeren skal få det beste kjøttet i framtiden.

Mens det før var vanlig å analysere blodprøver i avlsarbeid, napper man nå hårtjafser fra kuhaler og tar stri bust fra grisenakker for å sikre gener og avle fram dyr med de egenskapene man ønsker. Gjennom røttene på hårtjafsen, sikrer bonden seg genene på kua.

Mager, mør og saftig biff

Avlsku på Jølstad

Nordmenn ønsker mørt, saftig og magert kjøtt. Med hårtjafser i avlsarbeidet, får man raskere resultater.

Foto: Vera Wold / NRK
Hårtjafs fra kviga

Hårtjafsen fra kua blir sendt til Biobanken på Hamar, som raskere kan plukke ut egnet genmateriale.

Foto: Vera Wold / NRK

Norske forbrukere vil ha magert, mørt og saftig kjøtt, og da er avlsarbeidet viktig, sier styreleder i organisasjonen for norske kjøttprodusenter TYR, Erlend Røhnebæk.

– Nytten av å drive avlsarbeid er jo hele tiden en seleksjon, hvor man skal tilpasse dyrene litt etter det markedet som man skal levere kjøttet til. I Norge så ønsker man hovedsakelig kjøtt med litt mindre fett enn andre markeder, så derfor så utvikler man avlsarbeidet etter landets forutsetninger og markedets behov, sier Røhnebæk.

Hårtjafser gir flere svar

Jølstad gård på Kongsvinger er en av de største kjøttfe-produsentene i Norge. Der napper de hårtjafser fra kuene og oksene, og sender de inn til Biobanken på Hamar. Der analyseres hår og andre vevsprøver, som gir store muligheter for avlsarbeid. Hårtjafsene gir veldig mange opplysninger om genene til dyret, atskillig flere enn analyse av blodprøver.

Raskere avlsarbeid

– Den største forskjellen er at avlsarbeidet går mye raskere. Tidligere måtte man vente og se egenskapene på avkom etter avlsdyr, sier Sigbjørn Gregusson, som er leder ved Biobanken på Hamar.

Før gikk det fire og fem år før man kunne si om det kunne bli en bra avlsokse eller melkeku.

Sigbjørn Gregusson, leder i Biobanken Hamar

– Det vil si at en avlsokse eller melkeku måtte få kalver i både en og to generasjoner, før man kunne si hva slags kvaliteter dyret hadde. Før gikk det fire og fem år før man kunne si om det kunne bli en bra avlsokse eller melkeku, sier Gregusson.

Fra år til uker

Forskerne er med på å effektivisere avlsarbeidet ved å bruke arvematerialet i hårtjafsene fra dyret. Men fortsatt ligger noen av svarene litt frem i tid.

– Den dagen vi er i stand til å lese alle egenskapene ut fra arvematerialet, så er det snakk om bare uker eller et par måneder før avlsmaterialet er klart. Da kan man bestemme at en kalv skal bli avlsokse lenge før den er kjønnsmoden. I det perspektivet så vil avlsarbeidet akselerere veldig, sier Gregusson.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Ja til barnevernssamarbeid

    Søndre Land etablerer felles barnevern med Gjøvik uansett hva Nordre Land bestemmer seg for. Det vedtok et enstemmig kommunestyret i Søndre Land i går kveld. Nå skal kommunene legge en plan for etablering av Gjøvik-Land barnevern, skriver OA.


  • Har startet etterforskning

    Spesialenheten for politisaker etterforsker en av lederne i Innlandet politidistrikt, Johan Martin Welhaven. Welhaven har søkt om å overta innleverte og beslaglagte våpen, som skulle vært sendt Kripos, men ligger på beslagsrommet i politidistriktet.

  • Hotell vant gjev pris

    Festningshotellet i Kongsvinger vant i kveld «Historic Hotel Castle Award». Prisen ble delt ut på et slott i Dublin. – Dette er helt fantastisk moro, sier Monica Grønvoll Aaen, direktør ved Festningshotellet i Kongsvinger til NRK.