Hopp til innhold

Hamardomen en dødsfelle for fugler

Hvert år dør et hundretall fugler når de krasjer inn i glassveggene på Hamardomen. Nå gjør driftssjefen noe med det, selv om Riksantikvaren har sagt nei.

Tim Savolainen, driftssjef Hamardomen

Driftssjef i Hamardomen, Tim Savolainen, er lei av å plukke opp døde fugler langs glassveggene.

Foto: Erlend Kester Moe

Driftssjefen i Hamardomen, Tim Savolainen, er lei av å plukke opp døde fugler ved de store glassveggene til Hamardomen.

– Jeg finner kanskje en tre-fire døde fugler hver uke.

Nå har han klistret opp seks svarte falker på glassveggene, i håp om at de skal skremme vekk småfuglene.

Men dermed trosser han Riksantikvaren , som har sagt nei.

– Riksantikvaren, som er huseier, har ment at vi ikke skal skjemme uttrykket av bygget, men nå har vi valgt å sette dem opp likevel, for å se om det har noen virkning, sier Tim Savolainen.

Beskyttende og dødelig glass

Helt siden bygget med 3800 kvadratmeter glassflater ble satt opp i 1998, har fugler flydd inn i glassveggene og dødd.

– Vi som går her til daglig og ser at det ligger døde fugler rundt her, syns ikke det er så hyggelig, sier Savolainen.

Glasset beskytter det som står igjen av den 800 år gamle domkirka i Hamar, samtidig som det lar folk se kirkeruinene. Men det har altså sin pris.

Hedmarksmuseet har tidligere søkt om å få klistre opp silhuetter av rovfugler på glasset, slik det er gjort på mange andre glassbygg, men har fått nei.

Ønsker et rent glassbygg

– Vi har vært negative til det, rett og slett fordi vi har ønsket et så rent bygg som mulig når det gjelder arkitektonisk uttrykk. Man må leve med at det er en og annen fugl som går i glassveggen.

Det sier Harald Ibenholt, som er seksjonssjef hos Riksantikvaren.

Han var ikke klar over at museet likevel har klistret opp silhuetter av rovfugl på glassveggene.

– Hvis de vil ha det på permanent basis, så må vi bli enige, både om hvor mange det skal være, om plassering og om de skal være der i det hele tatt, sier Ibenholt.

Tror det virker

En drøy uke etter at falkesilhuettene kom opp, har ikke driftssjefen funnet flere døde fugler. Om det er på grunn av falkene eller ikke, er litt for tidlig å si.

Men Carl Knoff i Norsk ornitologisk forening i Hedmark , er glad for de skremmende falkefuglene og mener de bør få bli.

– Jeg kan ikke se at det er noe stort inngrep. Vi bør jo prøve å unngå at et slikt signalbygg blir en felle for fugl. Og dette er det eneste tiltaket jeg kjenner til som kan hjelpe, sier Knoff.