Nils Rønningen fra Dokka i Nordre Land, tidligere organisasjonssjef i Oppland Bondelag, har i mange år vært engasjert i saker som har vært en direkte inngripen i grunneiernes rettigheter. Rønningen blir ofte brukt som rådgiver og bakspiller i forhold til at storsamfunnet krever at grunneierne må avstå grunn til utbygginger av veger, telekommunikasjon eller vann- og avløpsanlegg.
Unngå rettssaker
Rønningen sier de vil prøve å unngå å bruke rettsapparatet så mye som hittil er blitt gjort.
- I noen prinsippielle saker er det greit at rettssalene brukes. Men min erfaring er at det i mange saker er greit å inngå frivillige avtaler, sier Rønningen.
Han sier det er stor forskjell på de offentlige etatene og måten de møter grunneierne på.
- Vi har imidlertid kommet et langt stykke på veg. Nå møter vi Vegdirektoratet for å se om vi kan lage noen retningslinjer som er passende for alle planer og utbygginger, sier Rønningen.
Medbestemmelse
Det beste for grunneierne er at de kommer tidlig med i planprosessene.
- Vi må være obs på de planene som er på tur. Når planen blir sendt ut på høring er veldig mye låst. Derfor bør en ha kontakter med folk i kommuneadministrasjonen, slik at offentlige initiativ blir registrert tidlig, sier Rønningen.
Men når det kommer et varsel om en reguleringsplan, betyr det at administrasjon og politikerne har bestemt seg for at det kommer noe i området.
- Noe av det tidligste som kommer i denne prosessen er prestisjen. Den er vanskelig å snu for svært mange, sier Rønningen.
(Foto: Torvild Sveen/NRK Hedmark og Oppland)
Organisert
For grunneierne er det viktig å organisere seg i grunneierlag, slik at en kan framstå med styrke overfor myndighetene. Slik er det nå gjort på Hadeland i forbindelse med omleggingen av riksveg 4.
- Vi har mye å hente på å stå sammen. Det skaper bedre forhold mellom grunneierne og utbyggerne, sier Emil Rehnstrøm, leder for grunneierne langs riksveg 4 i Lunner.