Under gravearbeidene ved hovedhuset på Stenberg gård, oppdaget arkeologene grusganger under torva. Det viser seg å være spor etter et hageanlegg fra tidlig på 1800-tallet.
Men på grunn av mangel på penger, sto de i fare for å måtte fylle igjen området med jord, uten å få undersøkt hagen nærmere.
Lykkelig for å få flere svar
Så de søkte Riksantikvaren om mer penger. Og i formiddag har landskapsarkitekt Heidi Froknestad gått rundt seg selv og ventet.
– Å, jeg var spent. Men like før klokka 11 ringte de fra Riksantikvaren. Vi får 60.000 kroner og dermed kan vi fortsette å grave i en og en halv dag til, jubler hun.
Det betyr at arkeologene kan finne flere svar, undersøke teoriene de har og få dokumentert hvordan hageanlegget kanskje så ut tidlig på 1800-tallet.
Landskapsarkitekt Ingeborg Mellgren Mathiesen
Hvis de ikke hadde fått penger, hadde gravearbeidene stoppet klokka 12 i dag, og hagen hadde blitt fylt igjen og planert.
Slik så hagen ut
Hageanlegget fra 1800-tallet er spennende og, ikke minst, et viktig tilskudd til museet.
Landskapsarkitekt Heidi Froknestad jubler over at de får penger til å grave mer på Stenberg gård.
Foto: Privat– Ja, vi får en vesentlig økt mengde med informasjon og forståelse om hvordan denne parken og hagen har sett ut tidlig på 1800-tallet.
Museet jobber langsiktig. Og selv om det ikke blir aktuelt å gjenskape hageanlegget fra 1800-tallet nå, vil det ekstra gravearbeidet gi viktig dokumentasjon for framtida.
Den kan kanskje brukes til å restaurere hagen senere.
Fredet i 1923
Amtmannsgården har vært museum i 80 år. Og det spesielle her, er at den aldri har vært ombygd.
– Det gir gården ekstra verdi som museum. Dette er hjem som vi forteller om, og hageanlegget gir oss mer informasjon, sier Heidi Froknestad.
Amtmannsgarden Stenberg ble fredet i 1923 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. Gården er nå et av landets største friluftsmuseer, omkranset av park, åker og eng.
Les mer om museet her:
