Rapporten konkluderer med at hverken styret, revisor eller daglig leder i Hadeland Energi kan stilles til erstatningsansvar.
Det er revisjons- og rådgivningsfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC), som har gjennomført granskingen, på bestilling fra Hadeland Energi.
I forrige uke ble det klart at politiet i Vestoppland er ferdige med å etterforske den tidligere økonomisjefen i Hadeland og Ringerike Bredbånd for å ha underslått til sammen 20,9 millioner kroner fra bredbåndsselskapet og fra Hadeland Energi.
- Les også:
– Et bestillingsverk
Gottschalk mener imidlertid at det er flere kritikkverdige forhold knyttet til rapporten som nå foreligger, og som tar for seg hvordan Hadeland Energi har håndtert saken rundt underslagene.
– Det er en grei rapport som viser hvordan den siktede har sittet på begge sider av bordet og kunne overføre penger til seg selv. Og det er tydeligvis en fullmakt han har fått av styret, og som han aldri burde fått, sier Petter Gottschalk, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI.
Han mener at rapporten gir inntrykk av å være et bestillingsverk hvor den som betaler for granskingen, i dette tilfellet Hadeland Energi, slipper for lett unna.
– Dette viser seg i en rekke lignende saker, hvor granskingen bærer preg av to ting. Det ene er av hva som står i mandatet, og det andre er av hvem som betaler regningen.
Gottschalk mener at denne saken allerede er tvilsom i mandatet, fordi det står at man ikke skal forsøke å finne noe mer enn det som allerede er funnet.
- Les også:
Underslo 20,9 millioner kroner
Bakgrunnen for saken er at den tidligere økonomisjefen i datterselskapet Hadeland og Ringerike Bredbånd ble pågrepet og siktet for å ha underslått til sammen 20,9 millioner kroner fra begge selskapene i mars i år.
NRK har i flere artikler omtalt saken, hvor mannen i 40-åra tidligere er dømt til til sammen tre år og tre måneders fengsel for to tilfeller av økonomisk kriminalitet. I 2009 ble han kalt inn til intervju på en stilling som regnskapsmedarbeider i Hadeland Energi.
Her fortalte han at han var tidligere domfelt for en momssak tidlig på 2000-tallet. Med gode attester og referanser ble han ansatt uten at bedriften foretok en grundigere bakgrunnskontroll. Årsaken til at dette ikke ble gjort var fordi det var snakk om en underordnet stilling.
I løpet av perioden den siktede jobbet i energiselskapet underslo han 2,2 millioner kroner, ifølge granskingsrapporten hovedsakelig ved å utføre illegitime overføringer fra driftskontoen tilhørende Hadeland Energinett til bredbåndsselskapet.
Overføringene ble dekket som fordeling av inntekter mellom Hadeland Energi og tre datterselskap, som hadde et felles faktureringssystem. Ifølge politiet skal mannen ha brukt pengene på hytte, hus og bil.
Dobbeltrolle
I samme tidsrom ble den underslagssiktede leid inn i regnskapsavdelingen til Hadeland og Ringerike bredbånd. Dette førte til at han ifølge rapporten fikk en uheldig dobbeltrolle med tilganger i både energi- og bredbåndsselskapet, som gjorde ham til både utbetaler og mottaker av disse beløpene.
Selskapets nettbanksystem, som alle gikk ut ifra krevde to signaturer for å godkjenne pengeoverføringer, krevde bare en etter en nettbankavtale fra 2004. I realiteten gav dette personer i økonomiavdelingen fullmakt til å godkjenne egne overføringer alene.
PWC konkluderer med at Hadeland Energi ikke har hatt gode nok rutiner for fullmakts- og godkjenningsrutiner for regnskapsmedarbeidere.
De skriver at rutinene for å oppdage mislighold som underslag, også har vært for dårlig, spesielt med tanke på at den underslagssiktede informerte om en av sine tidligere domfellelser i ansettelsesprosessen.
Konklusjon: Hadeland Energi kan ikke stilles til erstatningsansvar
Men rapporten konkluderer likevel med at hverken styret, revisor eller daglig leder i Hadeland Energi kan stilles til erstatningsansvar.
Lars Velsand i Hadeland Energi mener at konklusjonen i rapporten ikke utgjør noen dramatikk for selskapet, men at de har fått beskjed om å endre en del rutiner.
Han er uenig i at rapporten er et bestilt verk med Hadeland Energi som oppdragsgiver.
– Jeg oppfatter ikke dette som et bestillingsverk. Vi gav oppdraget til Pricewater Coopers, som har gransket saken på et fritt og uavhengig grunnlag, sier Velsand, som legger til at han mener Gottschalk kommer med et stygt intensiv overfor Pricewaters Coopers.
PWC: – Vi følger et objektivitetsprinsipp
Leder av PWCs granskingstjeneste, Pål Lønseth, sier at det selvfølgelig er oppdragsgiver som gir mandater i slike granskinger.
– Hvis vi får for snevre mandater vil vi ikke ta oppdraget, forklarer han.
Han mener at det i denne saken er satt en fornuftig avgrensning av granskingen for å finne ut av hva som har skjedd innenfor en forsvarlig ressursramme.
– Det med hvem som skal foreta slike granskinger, om det er private selskaper eller politiet, er en større prinsipiell diskusjon jeg gjerne tar med Gottschalk. Vi følger et objektivitetsprinsipp når vi foretar en gransking, der vi både ser etter faktum som taler til gunst for ugunst for den som skal granskes, svarer Pål Lønseth.
