Provoserte bønder: – Vi er ikke et hobbybruk!

Wenche og Per Jarle Kvebu har drevet gården høyt oppe i bureisingsbygda Kvarvet i fem år og er stolte av at de har doblet melkeproduksjonen siden de startet. Sammen med åtte andre garder på Kvarvet hevder de å kunne fø hele Sør-Frons befolkning med kjøtt og melk.

– Vi produserer 183 000 liter melk i året og rekker ikke mer, sier Wenche Kvebu.

I fjøset står 27 melkekyr sammen med kviger og nyfødte kalver, totalt 70 dyr. Hønene, hesten, en kanin og bikkja er hobbydyrene deres.

I Landbruksmeldinga oppfordres det til større bruk for å øke matproduksjonen i Norge. Samtidig ønsker landbruksministeren mer kreativitet når det gjelder attåtnæring med diverse typer lokal nisjeproduksjon. Gardene på Kvarvet har tatt dette på alvor og produserer ull, saueskinnsfeller og storfehuder til bilseter, belter og vesker.

Wenche og Per Jarle har spart penger på å slippe å leie inn folk når landbruksmaskinene skal repareres og bygninger vedlikeholdes. Per Jarle ordner det meste selv, med hjelp av kona og barna. Han tror ikke landbruksministeren vet nok om gårdsdrift og matproduksjon,til tross for at hun er oppvokst på en gård.

Per Jarle tror folk flest har et romantisk bilde av gårdslivet og at mange ikke skjønner at det innebærer arbeid fra morgen til kveld.

Ifølge tall fra landbrukskontoret i Sør-Fron så kan de ni gårdene på Kvarvet dekke melk- og kjøttbehovet for de 3188 innbyggerne i kommunen:

• To års forbruk av lammekjøtt ( 24 000 kilo )
• Ett års forbruk av storfekjøtt ( 50750 kilo)
• Cirka fire års forbruk av melk ( 850000 liter )

– Våre to årsverk er vel litt mye til å karakteriseres som en hobby, sier Wenche litt oppgitt.

– Vil ikke drive en fabrikk

Hun og mannen ønsker ikke å virke sutrete, men er frustrerte over at landbruksministeren mener de driver for smått. De produserer 180 000 liter melk i året, og påstår at de ikke rekker særlig mer. Industrielt landbruk har Wenche og Per Jarle lite til overs for.

– Det kan føre til dårligere dyrevelferd hvis vi skal ha mange flere kyr på bås, sier ekteparet. De nevner smittepress og mer behov for antibiotika, mindre kontakt med dyra. – Det er ikke alle steder i Norge som er like egnet for store bruk. Mange klarer ikke å innfri krava som er satt, blant anna fordi det ikke er beiteområder i nærheten, mener Wenche og Per Jarle.

Stortinget vedtok landbruksmeldinga i 2012. Her er innholdet.

Landbruksminister Sylvi Listhaug mener hun har gitt bøndene et godt tilbud i år, og at de ikke har noe å frykte. Selv gledet hun seg til bøndenes demonstrasjonsbesøk i Oslo tirsdag.

Listhaug: – Gleder meg til møte bøndene

Her er statens tilbud til bøndene under årets jordbruksoppgjør.

Bondefamilien på Kvarvet føler seg imidlertid ikke trygge på Listhaugs politikk.

– Jeg liker denne livsstilen som gir meg mulighet til å få utretta noe sjøl, sier odelsgutten Henning.

Henning har lyst til å overta gården når mora og faren blir for gamle fordi han liker det varierte arbeidet som bonde.

Akkurat nå jobber han som flymekanikerlærling hos Norwegian og har fri annenhver uke. Da drar han hjem til familiegården øverst oppe i bureisingsbygda Kvarvet i Gudbrandsdalen for å hjelpe foreldrene med alt som må gjøres. Det har han og to yngre søsken gjort siden de var små.