Glorija (18): – Jeg lukket meg helt og fortalte ikke på lenge

Glorjia (18) fra Sørlandet har vært under barnevernet nesten hele livet. Hun forteller at hun tidlig mistet troen på de voksne fordi hun følte at hun ikke ble hørt.

– Vi mister tillit når de voksne bare snakker med andre voksne og ikke avtaler hvordan det barnet sier skal gå videre til andre voksne, sier hun.

– Snakker over hodet på barna

Venninnen Ayla (18) har vært i barnevernet siden før hun ble født. Det første møtet hun husker fant sted da hun var syv år gammel. I likhet med Glorija mener Ayla at barnevernet i større grad bør ta hensyn til barnas meninger.

Begge de to jentene ønsker å holde etternavnet sitt skjult av hensyn til privatlivet.

18-åringen forteller at hun i ungdomsårene var mye sint. De voksne rundt henne tolket sinnet som symptomer på problemer hos henne.

– Jeg ble sendt til utredning, men de spurte ikke hva som lå bak sinnet mitt. Barnevernet og foreldre snakker over hodet på barna, forteller hun.

NOU: – Samtalene handler ofte om praktiske og overfladiske ting

I sommer leverte Barnevoldsutvalget en NOU (Norges offentlige utgreiinger, journ.anm) om svikt og svik i saker der barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Mest svikt fant de i samtaler mellom barn og barnevernet. Ofte var samtalene fullstendig fraværende.

– Det var skuffende fordi man i så mange forskjellige dokumenter har slått fast at barn er den viktigste kilden til å fortelle hvordan de har det, sier utvalgets leder Ann-Kristin Olsen.

Sammen med kollegaene intervjuet hun barn og unge voksne som fortalte at de aldri hadde blitt spurt om hvordan de hadde det. Samtalene med barnevernet handlet ifølge dem i stor grad om praktiske og overfladiske ting.

– Det er egentlig innlysende at prinsippet om barns beste ikke blir tatt hensyn til når man ikke tar seg bryet med å snakke med dem, sier Olsen.

Utvalget foreslår nå at det skal bli en plikt å snakke med barn og å gjøre hjemmebesøk.

Har rett til å uttale seg

Ifølge barnevernsloven paragraf 6-3 har barn som har fylt syv år ubetinget rett til informasjon og skal gis anledning til å uttale seg fritt. De yngre barna skal også få mulighet til å si sin mening, ifølge loven. Bufdir forteller at den lokale barnverntjenesten har det primære ansvaret for å følge loven og det den sier om barns rett til medvirkning.

– Bufdir forventer at barneverntjenesten har et bevisst og tydelig forhold til brukerinvolvering under hele sakens forløp i barnevernet, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

Ifølge Trommald har Bufdir stort fokus på at brukernes behov skal komme først i utvikling av tjenester og tilbud.

– Vi er opptatt av å sikre at behovene til barn, unge og familier tas med i utvikling av tiltak og tjenester, sier hun.

Vil bli barnevernsledere

I dag er Glorija og Ayla såkalte «proffer» i Forandringsfabrikken, en stiftelse som i samarbeid med unge med egen erfaring gir råd til hvordan systemene kan bli bedre for barn og unge. De har mange tanker om hva som kan gjøres annerledes i situasjoner hvor barnevernet må hjelpe familier i krise.

– De skulle satt seg ned med meg alene og spurt hva jeg ville, forteller Glorija.

– De mangler bare litt kunnskap fra barn. Mye handler om måten man blir møtt på. Når man møtes som psykisk syk, så kan man begynne å tro at man er det. Men jeg var aldri det, sier hun.

Både Gloria og Ayla vil bli barnevernsledere. De er ikke i tvil om hva som blir det viktigste for dem når de skal ut i arbeidslivet.

– Når jeg blir barnevernsleder skal vi snakke med barna først, sier Glorija.

– Jeg vil at barna skal være barnevernets nærmeste samarbeidspartner. Alt bør planlegges sammen med barna, avslutter Ayla.