Glorija (18): – Jeg lukket meg helt og fortalte ikke på lenge

Hun mistet troen på barnevernssystemet fordi hun aldri ble hørt. – Hvordan kan prinsippet om barns beste gjelde, når man ikke snakker med dem, spør utvalgsleder.

Gloria og Ayla

KRITISKE: I dag jobber Glorija og Ayla i Forandringsfabrikken, en organisasjon som gjennom unge med barnevernserfaring gir råd for at systemene skal bli bedre. De er begge kritiske til måten barnevernet har håndtert deres saker på.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Glorjia (18) fra Sørlandet har vært under barnevernet nesten hele livet. Hun forteller at hun tidlig mistet troen på de voksne fordi hun følte at hun ikke ble hørt.

– Vi mister tillit når de voksne bare snakker med andre voksne og ikke avtaler hvordan det barnet sier skal gå videre til andre voksne, sier hun.

– Snakker over hodet på barna

Venninnen Ayla (18) har vært i barnevernet siden før hun ble født. Det første møtet hun husker fant sted da hun var syv år gammel. I likhet med Glorija mener Ayla at barnevernet i større grad bør ta hensyn til barnas meninger.

Begge de to jentene ønsker å holde etternavnet sitt skjult av hensyn til privatlivet.

18-åringen forteller at hun i ungdomsårene var mye sint. De voksne rundt henne tolket sinnet som symptomer på problemer hos henne.

– Jeg ble sendt til utredning, men de spurte ikke hva som lå bak sinnet mitt. Barnevernet og foreldre snakker over hodet på barna, forteller hun.

Ayla

BLE IKKE HØRT: Ayla synes det første møtet med barnevernet som syvåring var rart.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

NOU: – Samtalene handler ofte om praktiske og overfladiske ting

I sommer leverte Barnevoldsutvalget en NOU (Norges offentlige utgreiinger, journ.anm) om svikt og svik i saker der barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Mest svikt fant de i samtaler mellom barn og barnevernet. Ofte var samtalene fullstendig fraværende.

– Det var skuffende fordi man i så mange forskjellige dokumenter har slått fast at barn er den viktigste kilden til å fortelle hvordan de har det, sier utvalgets leder Ann-Kristin Olsen.

Sammen med kollegaene intervjuet hun barn og unge voksne som fortalte at de aldri hadde blitt spurt om hvordan de hadde det. Samtalene med barnevernet handlet ifølge dem i stor grad om praktiske og overfladiske ting.

– Det er egentlig innlysende at prinsippet om barns beste ikke blir tatt hensyn til når man ikke tar seg bryet med å snakke med dem, sier Olsen.

Utvalget foreslår nå at det skal bli en plikt å snakke med barn og å gjøre hjemmebesøk.

Ann-Kristin Olsen

UTVALGSLEDER: Olsen mener det må et betydelig kompetanseløft til i hele barnevernet for at norske barn skal få tilstrekkelig hjelp.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Har rett til å uttale seg

Ifølge barnevernsloven paragraf 6-3 har barn som har fylt syv år ubetinget rett til informasjon og skal gis anledning til å uttale seg fritt. De yngre barna skal også få mulighet til å si sin mening, ifølge loven. Bufdir forteller at den lokale barnverntjenesten har det primære ansvaret for å følge loven og det den sier om barns rett til medvirkning.

– Bufdir forventer at barneverntjenesten har et bevisst og tydelig forhold til brukerinvolvering under hele sakens forløp i barnevernet, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

Ifølge Trommald har Bufdir stort fokus på at brukernes behov skal komme først i utvikling av tjenester og tilbud.

– Vi er opptatt av å sikre at behovene til barn, unge og familier tas med i utvikling av tiltak og tjenester, sier hun.

Vil bli barnevernsledere

I dag er Glorija og Ayla såkalte «proffer» i Forandringsfabrikken, en stiftelse som i samarbeid med unge med egen erfaring gir råd til hvordan systemene kan bli bedre for barn og unge. De har mange tanker om hva som kan gjøres annerledes i situasjoner hvor barnevernet må hjelpe familier i krise.

– De skulle satt seg ned med meg alene og spurt hva jeg ville, forteller Glorija.

– De mangler bare litt kunnskap fra barn. Mye handler om måten man blir møtt på. Når man møtes som psykisk syk, så kan man begynne å tro at man er det. Men jeg var aldri det, sier hun.

Både Gloria og Ayla vil bli barnevernsledere. De er ikke i tvil om hva som blir det viktigste for dem når de skal ut i arbeidslivet.

Når jeg blir barnevernsleder skal vi snakke med barna først, sier Glorija.

– Jeg vil at barna skal være barnevernets nærmeste samarbeidspartner. Alt bør planlegges sammen med barna, avslutter Ayla.

Gloria og Ayla

TILLIT: Både Ayla og Glorija har fått tilbake tilliten til barnevernet etter at de ble voksne.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK