– Det står ikke så bra til med matematikk-kunnskapene her i Hedmark og Oppland, slo sensor May Britt Ås fast i ettermiddag.
De siste to dagene har 100 sensorer vært samlet på Lillehammer hotell for å rette alle eksamensoppgavene i matematikk, norsk og engelsk får årets 10.-klassinger i Innlandet.
Og resultatene i matematikk var nedslående ifølge sensorene.
Gjennomsnittskarakteren på skriftlig eksamen i matematikk for 10.klassingene gått ned fra å ligge på 2,9 i fjor til 2,8 i år.
- LES OGSÅ:
– Skoler og lærere må gå i seg selv
Sensoren mener eksamensresultatene viser at skolene og lærerne har mye å ta tak i for å bedre matematikkresultatene for grunnskoleelevene i Hedmark og Oppland.
– Det som er aller mest skremmende er at en altfor stor andel av elevene, nesten halvparten, som har fått karakteren 1 eller 2, sier sensor Ann Torild Johansen, som har vært med og rettet eksamensbesvarelsene.
Blant de 1 600 besvarelsene fikk 43 prosent karakteren 1 eller 2, det vil si at elevene har svært lav eller lav kompetanse i matematikk. Til sammenligning fikk 36,5 prosent av fjorårets 10.-klassinger i Norge det samme resultatet.
Johansen mener skoler og lærere nå må gå i seg selv for å se hvordan de kan endre matematikkundervisningen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Bekymingsfullt
Kjersti Wæge er leder for Matematikksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Hun sier hun blir svært bekymret og veldig trist over at en så stor andel av 10.-klassingene i Hedmark og Oppland har fått så lav eksamenskarakter i matematikk.
– Det betyr at elevene har gått ti år på skolen og fremdeles mangler en grunnleggende forståelse for matematikk, sier Wæge.
Wæge sier flertallet av disse elevene vil kunne utelukkes fra høyere utdanning eller yrker som krever at man har en forståelse for matematikk i framtida.
- LES OGSÅ:
Bør endre undervisningen
Matematikksenteret har som hovedoppgave å lede og koordinere arbeidet med å løfte matematikkopplæringen i barnehagen, grunnskolen, videregående skole og for lærerstudentene.
Wæge mener det viktigste grepet for å bedre elevers forståelse av matematikk er å endre undervisningen. Hun sier dagens undervisning er preget av at elevene pugger formler og regler, uten at de nødvendigvis forstår hvorfor de må kunne dem.
– Vi tror elevene kan lære mer hvis undervisningen bygger på å gi en større motivasjon og en bedre grunnleggende forståelse av matematikk, sier Wæge.
Lederen for Matematikksenteret sier tiltak med å gi flere lærere videreutdanning er et viktig grepene som har blitt iverksatt som kan bedre matematikkundervisningen.
Men Wæge sier det vil gå noen år før man vil kunne se resultatene av å videreutdanne lærere.
– Det å endre undervisningsformen er noe som tar tid.