– Hvis du ser for seg at et sæduttak hos en okse er som et fossefall gjennom en avansert laser, så greier den laseren, med en fart på 17 000 celler i sekundet, å plukke ut hannkjønnscellene og gjøre slik at de ikke blir befrukningsdyktige, sier kommunikasjonssjef i Geno Mari Bjørke.
Slik skal den nye teknologien gjøre det enklere og bedre å velge bort hannkjønnscellene.
– Den store nytteverdien er for den hver enkelte gårdbruker. Bonden kan velge, og være nesten helt sikker på å få en ny kukalv av den beste kua si, for eksempel.
Bjørke sier at dette vil føre til at man med 90 prosent sikkerhet kan velge å få kukalver.
40 millioners investering
Det er en gigantinvestering for Geno, vi gjør det fordi vi vet at det er etterspørsel i det norske og det internasjonale markedet for det her. Totalt med ombygging, materiell og teknologi koster det rundt 40 millioner kroner, sier Bjørke.
Det er britiske Genus ABS som står bak teknologien som nå blir tatt i bruk på Genos anlegg på Store Ree på Stange.
Laserteknologi skiller mellom X- og Y-kromosomer i sædcellene, slik at man kan ta bort cellene som ikke er ønsket. Bedriften har brukt sju år på utvikle teknologien, som har fått navnet IntelliGen.
– Mer klimavennlig
Administrerende direktør i Geno, Svein Bjørnstad, sier dette også er positivt med tanke på klima.
– Når du vet du får rekruttering fra de beste kuene dine videre i mjølkeproduksonen, åpner det for at du kan bruke mer kjøttfe på resten av besettningen. Det å produsere kjøtt med basis i mjølkeproduksjonen er veldig klimavennlig.
Bjørnstad mener dette også er nødvendig for konkurransdyktigheten på sikt.
– Det er nok mulig at det vil se litt stygt ut på regnskapa for Geno de neste par årene, men vi mener det legger til rette for at medlemmene våre tar del i en større verdiskapning, og øke sine inntekter.