Rovdyrgjerder fungerer, men fylkesmannen sier nei til flere

Etter flere år med store tapstall innenfor rovdyrgjerdene, gjør gjerdene endelig det de skal, nemlig å holde rovdyra ute. Men nå sier myndighetene nei til flere gjerder.

Knut Nordgård med sauene sine

Knut Nordgård er glad for at de fleste sauene hans kom hjem etter en beitesesong innenfor rovdyrgjerde.

Foto: Stig Karlo Helstrøm / NRK

For første gang kan saueeiere både i Grue og Trysil, som har dyrene sine innenfor to store inngjerda skogsområder, puste lettet ut.

I år har de fleste sauene, som har beitet innenfor gjerdet, kommet hjem. Bortsett fra noen lam som kongeørnen har tatt.

Uvant at sauene kommer hjem i live

Knut Nordgård er en av fire saueeiere som har hatt til sammen 600 sauer bak et 23 kilometer langt gjerde i Flendalen.

– Det er trivelig, og litt uvanlig egentlig, sier Nordgård.

Også i Grue har tapene vært minimale i år. For to år siden to bjørn 200 sauer bak gjerdet i Grue Finnskog, i fjor ble det samme antall tatt av bjørn bak gjerdet i Trysil.

For at gjerdet skal fungere optimalt så må hele området undersøkes nøye med hunder før sesongstart, og strømmen kontrolleres to ganger i døgnet i løpet av sommeren.

(Saken fortsetter under videoen.)

For første gang kan saueeiere både i Grue og Trysil som har dyrene sine innafor to store inngjerda skogsområder puste lettet ut. Tapene har vært minimale og gjerdene har gjort det de var ment å gjøre, nemlig å holde rovdyra ute. Men myndighetene vil IKKE satse på FLERE store gjerdeprosjekter.

Reporter Arne Trolldalen/fotograf Stig Karlo Helstrøm

I Trysil ligger rovdyrgjerdet midt i rovdyrsonen.

– Med den rovdyrpolitikken som føres, så er det ingen tvil om at det må være et strømgjerde som stenger rovdyra ute. Noen annen framtid har ikke saueholdet i Trysil, sier leder for Flendal beitelag, Knut Norgård.

Vil ikke betale for flere gjerder

Men rovdyrgjerde koster. Prislappen for gjerdene var til sammen opp mot 5 millioner kroner. I fjor kostet det 640 000 kroner å drifte gjerdet i Trysil. Det skulle bli nesten 1000 kroner per sau, og det er staten som betaler.

Fylkesmannen vil heller sats på å flytte sau til mer rovdyrtrygge beiter, og setter foten ned for nye prosjekter nå.

– Erfaringen viser så langt at det er store utfordringer med dem. De er kostbare i drift, og investeringskostnadene har også vært store. Så vi vil nok ikke anbefale, på kort sikt nå, igangsetting av store nye gjerdeprosjekter, sier miljøverndirektør hos Fylkesmannen i Hedmark, Jørn Berg.