– Kjempebra, Aron. Du er flink!
LIFT: Det er blant annet denne personheisen som Lunden skole i Hamar bruker for å trene Aron og gi ham best mulig håndtering. Her får Aron hjelp av spesialpedagog Signy Møen og fagarbeider Tor Morten Torp.
Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRKSpesialpedagog Signy Møen loser 11-år gamle Aron gjennom dagens obligatoriske treningsprogram på Lunden skole, med smil og omsorg. Aron har både Downs syndrom, Cerebral parese og epilepsi, han må derfor ha tilrettelagt trening hver dag.
Aron veier nå over 40 kilo, derfor er man helt avhengig av å bruke hjelpemidler, både i hverdagen og under treningen. På skolen bruker de både personheis og ståstativ, for å unngå skader, både på personale og Aron selv.
– Ståstativet er veldig viktig for å ivareta hans indre organer, at det blir plass nok, og for god sirkulasjon, lunger og tarmsystem. Å løfte ham er direkte uforsvarlig, både for omsorgspersonene og Aron selv, vi kan glippe ham. De skal jo også bruke disse hjelpemidlene hjemme nå, men der er det ikke plass.
Spesialpedagog Signy Møen er svært glad i Aron, og hjelper ham så godt hun bare kan. Hun skulle gjerne sett at Arons familie kunne få brukt de samme hjelpemidlene som de har tilgjengelig på skolen.
Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRKSeks års kamp
Klokken fire på ettermiddagen kommer Aron hjem til mamma Freweini Abay. Mammaen forteller om en seks års lang kamp for å få en tilrettelagt leilighet, slik at de kan bruke hjelpemidler i leiligheten, til både stell og trening. Den kommunale leiligheten de bor i er for smal og liten.
Freweini sier at det er svært vanskelig å måtte løfte ham mange ganger om dagen.
– Jeg må ha hjelp. Aron klarer nesten ingenting selv. Vi må for eksempel skifte bleie 3-4 ganger om dagen. Det er tøft å klare det, når man ikke får brukt hjelpemidler.
MORSKJÆRLIGHET: Kjærligheten er stor mellom mor og sønn, og Freweini Abey hjelper Aron så godt hun bare kan, selv om situasjonen er svært krevende.
Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRKKommunen stilte ikke til møte
Senest i august 2015 skulle foreldrene og familiens koordinator ha et møte med bolig- og sosialavdelingen i Hamar kommune, men ingen fra avdelingen møtte opp.
I et brev til kommunen har familiens koordinator skrevet at prosessen er en ekstrem påkjenning for familien. Det kan mamma Freweini skrive under på.
– Det er veldig trist at ingenting skjer. Kommunen må hjelpe oss. Vi foreldre kan ødelegge helsen vår, men verst er det at Aron kan ha det vondt, fordi vi ikke får håndtert ham på den riktige måten.
– Uverdig
Nestleder i Norges Handikapforbund Torill Heggen Munk mener familien har blitt utsatt for en uverdig behandling av Hamar kommune, når de i seks år har forsøkt å få en tilrettelagt bolig for sin funksjonshemmede sønn.
Foto: Norges HandikapforbundTorill Heggen Munk, nestleder i Norges Handikapforbund, er rystet over situasjonen.
– Dette er uverdig, og dessverre ikke unikt. Det er åpenbart at noen ikke har gjort jobben sin, kommunen har mange virkemidler de kan ta i bruk. Her er det foreldre som sliter mer enn godt er, og en ung gutt som ikke får den assistansen han trenger for å leve et best mulig liv, sier Munk til NRK.
Etter at NRK kontaktet Hamar kommune om saken har familie- og levekårsjef i Hamar kommune Anne-Olen Aasen tatt initiativ til et møte med familien 17. desember. Hun sier til NRK at saken skal prioriteres, og at de skal se på alle mulige virkemidler når det gjelder eksisterende boliger og eventuelt vurdere innkjøp av ny bolig.
