NRK Meny
Normal

Frykter mer stengelråte på poteter

Bakteriesykdommen «stengelråte» har blitt stadig mer utbredt i norske potetåkre. Det bekymrer forskerne og gir tap for bøndene.

Stengelråte på poteter

SYKDOM: Mørke stengler er et tegn på stengelråte.

Foto: Merete Wiken Dees

– I august så det ille ut, men den tørre høsten kan ha minsket skaden, sier May Bente Brurberg.

Hun er seinorforsker i divisjon for bioteknologi og plantehelse ved Nibio og bekymret over utviklingen stengelråte har hatt de siste årene.

– Det er ingen ny sykdom, men det har blitt verre og verre. Det finnes heller ingen kjemiske midler som kan hjelpe oss med bekjempelsen, sier hun.

Usertifiserte settepoteter

Stengelråte karakteriseres ved at potetplanta visner og blir gul. Deretter blir stengelen svart og dersom planta har klart å produsere nye poteter, råtner de som oftest.

– Men så finnes det også noen mellomstadier av sykdommen. Da ser potetene friske ut og i verste fall blir de brukt til settepoteter året etter, sier Brurberg.

Og slik spres sykdommen. Klimaet kan ha innvirkning på at det har blitt mer stengelråte i de store potetdistriktene på Østlandet, i tillegg til at det er satt i gang prosjekter for å finne ut om insekter kan dra med seg smitte fra plante til plante.

– Men den store faren er usertifiserte settepoteter. Vi gjør undersøkelser der vi planter ut settepoteter i felt og velger ut de som ikke er syke. Å bruke friske settepoteter er det beste «våpnet» vi har, sier forskeren.

Ser ikke sykdommen

Nibio-forskeren har ikke noe tall på nøyaktig hvor mange potetåker som har fått påvist smitten i år, men sorten Asterix kan virke å være spesielt mottagelig. Og litt av problemet er altså at den noen ganger ikke synes.

– Den kan ligge latent i lang tid uten å gi utbrudd, sier hun.

Det som også skremmer forskerne er at det har kommet nye typer bakterier som har gjort problemet større.

– Derfor jobber vi også stadig med å finne nye måter å oppdage bakteriene på – blant annet i laboratorier, sier hun.

Det er ikke farlig å spise poteter som har bakterien i seg, men den fører til store tap for potetprodusentene.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Dyrt med snøkanoner

    Produksjon av kunstig snø er svært dyrt, men en kostnad som er nødvendig for landets alpinsentre. – For Skistar Trysil koster den totale driften av snøkanoner på et døgn nesten en halv million kroner, sier driftssjef Jan Linstad.

    Snøkanoner i Trysil
    Foto: Ola Matsson/Skistar
  • Valdresflye åpner klokka 10

    Fylkesvei 51 over Valdresflye er stengt på grunn av dårlig vær, men skal åpne igjen klokka 10, melder NRK Trafikk.

  • - Må vurdere kommunesammenslåing

    Rådmann i Skjåk, Svein Holen, mener k ommunene i norddalen bør vurdere sammenslåing, skriver gd.no. Han mener at utfordringene for kommunene i regionen er så store at interkommunalt samarbeid ikke lenger er nok.