Hopp til innhold

Frykter et fattigere landbruk

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, mener regjeringens jordbrukstilbud går på tvers av Stortingets ønske om en økning i matproduksjonen i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum er lite imponert over tilbudet regjeringen kom med i dag.

Foto: Tor René Stryger

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, er lite fornøyd med innholdet i statens forslag til jordbruksavtale. Landbruksminister Sylvi Listhaug tilbyr bøndene 90 millioner kroner, noe som er under ti prosent av bondeorganisasjonenes krav på 950 millioner kroner.

– Dette er et tilbud om kutt og det er helt uforståelig at regjeringa ønsker å kutte i støtten til norsk matproduksjon. Ikke minst når man vet at stortingsflertallet har vært så tydelige i sitt ønske om en økning av egenprodusert mat, sier Vedum.

Frykter for mangfoldet

Han frykter at avstanden mellom bøndene og regjeringen gjør at vi er i ferd med å få et fattigere landbruk, med færre produsenter rundt i landet.

– Det er viktig å bevare mangfoldet, slik at vi kan bruke hele landet til å produsere mat. Uten en satsing på landbruket mister vi tilgangen på de fantastiske produktene fra Lofoten, Nord-Østerdal og andre deler av distriktsnorge.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell påpekte i dag at bøndene har hatt gode tider de siste årene, med oppgjør og en inntektsøkning høyere enn de fleste andre grupper. Vedum er ikke enig i at regnestykket er så enkelt.

– Lønnsløftet til landbruket har vært helt nødvendig for å sikre videre investeringer. I tillegg har renta har vært lav og bøndene har vært heldige med været. Men alle vet at både været og renta endrer seg, så om man kutter støtta gjør man matproduksjonen veldig sårbar, mener han.

– Øker matprisene

Sp-lederen peker også på paradokset om at en landbruksminister fra Frp vil legge regningen for oppgjøret til forbrukerne.

– Det er vanskelig å skjønne at Sylvi Listhaug i det ene øyeblikket klager over høye matpriser og i det neste øker prisene i stedet for å gi midler over budsjettet. Det er i og for seg greit at matprisen økes noe, men budsjettmidlene må bestå. Uten det får vi et fattigere matutvalg og et mindre levende land, konkluderer han.