Tulla Samuelsen, eller Anna Elisabeth, som hun egentlig heter, har søkt den norske stat om utvidet billighetserstatning for det hun måtte gjennomgå da hun bodde på skolehjem på Toten da hun var i tenårene.
Nå er Tulla 55 år, men hun sliter fortsatt med ettervirkningene etter et liv på rømmen, som endte i Slottsparken der heroin ble hennes vei ut av skolehjemsproblemene.
- Jeg ble sendt dit fordi jeg skulket skolen. Jeg rømte ni ganger på to år, og ble bura inne. Vi ble låst inne og dopet ned. De tok fra meg hele livet mitt, sier Tulla til NTB.
Hamar gitt erstatning
Hun er en av mange som har søkt staten om den utvidede billighetserstatningen. Stortinget åpnet for dette 10. juni i 2005, men fortsatt har ingen fått utbetalt statlig erstatning.
Oslo, Bergen og Hamar gitt kommunal støtte til de tidligere barnehjems- og skolehjemsbarna som hadde traumatiske opplevelser på hjemmene. Stiftelsen rettferd for taperne mener det er et stort problem at ikke alle kommuner pålegges å gi støtte.
Ulik behandling
Han sier foreningens medlemmer opplever det som svært urettferdig med slik forskjellsbehandling.
- Vi krever nå at Stortinget pålegger alle kommuner å innføre dette. Medlemmene opplever det som en krenkelse at de ikke kan søke sin kommune om erstatning, mens de ser at andre kommuner allerede har utbetalt penger, sier Ola Ødegaard i Stiftelsen rettferd for taperne.
Foreningen har 1.500 medlemmer, og flere hundre av disse får hjelp til å søke stat eller kommune om erstatning.
Må vente
For Tulla er det ikke pengene i seg selv som betyr noe, men følelsen av at skylden er plassert et sted. 300.000 kroner kan ikke erstatte det de gjorde.
- Jeg levde på gata til jeg var nesten 30 år. Ikke fikk jeg skolegang heller. Jeg tok ungdomsskolen, artium og handelsskolen etter at jeg fylte 30. Jeg har gått rundt med skyldfølelse hele livet, følt at det har vært meg det har vært noe galt med. Pengene kan aldri erstatte det jeg har vært igjennom. Men en erstatning vil plassere skylden et sted, sier hun til NTB.
Belastende
Det er ikke bare et problem at bare et fåtall kommuner har tatt ansvar, men Tulla synes også det er svært belastende med den lange behandlingstiden for den statlige erstatningen.
- Skal jeg vente i 2,5 år på dette? Hadde jeg visst at jeg skulle sitte sånn og vente, så hadde jeg aldri søkt. Det er en stor psykisk belastning. Jeg er 55 år, jeg gidder ikke vente mer. De venter nok bare på at vi dauer så slipper de å betale så mye penger, sier hun.
(©NTB)
