Hopp til innhold

Frodig langrennshistorie

Skismurning med sild og grammofonplater, femmil i bakrus, og etegilde rett før løp. Langrenn er ikke lenger det det engang var og historiene er mange og frodige! Vi gir deg langrennshistorien du kanskje ikke ante eksisterte...

Skitur
Foto: Wilhelm Murray, Ottestad

- Arbeid var viktigst. Det å trene ble sett på som sløsing med kreftene. 30-åras langrennsløpere var mer ekstreme i forhold til sin tid enn dagens eliteløpere. Det sier Thor Gotaas, som har skrevet boka "Først i løypa".

Nå kan du høre historiene om langrennspionerene fra Hedmark og Oppland på radio og Internett.

I radioserien, som sendes i formiddagssendingene hver mandag og onsdag, får vi høre frodige anekdoter om de første langrennsløperne.

Femmil i bakrus

De hadde ikke penger til skyss til skirenn. Mange gikk derfor på ski både tjue og tretti mil på ski for å komme fram til skirennet.

I radioserien hører vi om skiseksan. Det var festene i forbindelse med skirennene. De kunne gå vilt for seg. Mange startet på femillia dagen etter i bakrus.

Nymotens greier... Grammofonplater fungerte i de gode, gamle dager!

Den første skismurningen

Før skismurnungsfabrikkene kom smurte noen skia med sild og gamle grammofonplater. Regelen var at de først hørte på plata. Om den var fin, sparte de den, hvis ikke kokte de skismurning av den.

Vi hører om synet på ernæring har endret seg.

På 30-tallet hadde de en teori om at jo mer mat de spiste før rennet, jo mer krefter fikk de.

I Engerdal var det en gang en løper som helte i seg en liter rømme før et renn. Han spydde i første bakken. Legen sa etterpå at han likegodt kunne ha spist gråsten før start.

Skepsis mot det meste

Vi hører også om at Norge har vært skeptisk til all forandring i langrennsporten. Gotaas mener det skyldes at vi mener å ha hatt monopol på skisporten. Vi var foreksempel mot å gå over fra en til to staver. Vi var i mot å slutte å gå med en lang og en kort ski. Vi var i mot glassfiber og skøyting.

Mannfolk mente kvinner ikke burde gå skirenn. De mente det var ekkelt å se svette damer.

I radioserien hører vi om de første kvinnene som banet vei for damelangrenn. De måtte sloss for å være med mot et skimiljø preget av menn.

Uten skosnøring: Ole Ellefsæter

De største heltene

Langrenn betyr noe for oss. I serien om langrennets historie i Hedmark hører vi også artige historier om noen av våre største langrennshelter.

OL-mester Ole Ellefsæter fra Nybygda rakk ikke å knytte skoa før en tyvstart på Vasaloppet. Han tok seg ikke tid til å knytte underveis fordi han ville tape tid.

Han gikk 9 mil med åpne sko. Det endte i stygge gnagsår og blodforgiftning. I radioserien hører vi også om langrennsløperne Ola Rustadstuen, Hallgeir Brenden, Håkon Brusveen, Gjermund Eggen og Johs Harviken.

Lenker

Flere saker fra Innlandet