Frida jazzer opp «skogens dikter»

– Nå er det jo nesten sånn at man ikke kan legge fram et statsbudsjett uten å sitere Hans Børli.

Ordene tilhører visesanger og Spellemann-vinner Frida Ånnevik, som med glimt i øyet hyller kunstneren som er inspirasjonen for hennes nyeste prosjekt.

Sammen med den bejublede trioen In The Country gir hun nemlig ut en ny plate, hvor utgangspunktet er Eidskogs verdenskjente lyriker Hans Børlis dikt.

Les også:

• Spellemann-vinneren ble nesten målløs
• – Jeg kjenner meg veldig igjen i blikket hans

Tonesatt av «piano man»

Diktene som er på plata er tonesatt av In the Countrys tangenttryllekunstner Morten Qvenild.

– Min jobb består dermed i å finne nye innganger til tekstene og tolke dem på min måte, sier Ånnevik.

Hun forteller at det er en spennende prosess å finne nye lag, å la musikk og tekst i harmoni få fortelle budskapet og underteksten som fins i Børlis dikt.

– Livsverket til Børli blir jo tatt godt vare på for tiden, diktene blir allmenne og til stede, og det er veldig moro. Vårt bidrag kan forhåpentlig være med og gjøre ham enda mer tilgjengelig.

Fra Prøysen til Børli

Frida Ånnevik har spilt en sentral rolle i forbindelse med årets Prøysen-jubileum (det er i år 100 år siden Alf Prøysen ble født), og hun syns det er svært spennende å gå fra Prøysen til Børli.

– Forskjellen på Prøysen og Børli er jo at Prøysen var visedikter selv, Børli var dikter. Tekstene til Prøysen var ment å synges, Børli skulle leses. Her ligger det en kul forskjell.

Men en ting har de to ordkunstnerne felles – de har et veldig tydelig ståsted.

– Der Prøysen skrev om klasseskille-perspektivet, skriver Børli fra skogsperspektivet. Som Børli selv sa det, «gjennom et filter av granbar». Skogen, naturen og fuglene er der uansett, selv om det ikke nødvendigvis er naturen i seg selv alle diktene først og fremst handler om.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Dikter uten skrivebord

Og Ånnevik mener det er et stort spenn og mangfold i Børlis poesi.

– Man har tømmerskogdiktene som er veldig metriske med rim og rytme, andre er friere. Noe bærer preg av samtida hans, mens noe er vel så aktuelt nå, sier Ånnevik entusiastisk.

Og hun legger til:

– Børli var en dikter uten skrivebord, og han flirer av det i et gammelt intervju, det er kruttsterkt og morsomt.

Vilt å vinne Spellemann

For et år siden vant Ånnevik en Spellemannpris i kategorien «Beste tekstforfatter». Hun sier at den representerte så stor heder, at det har tatt tid å få det til å synke inn.

– Det var jo en helt vill pris å få. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg slo Ole Paus liksom. Og for meg så henger tekstforfatterprisen aller høyest.

Nettopp det å la lengre tekster få prege musikken sier hun er utfordrende i dagens musikklandskap.

– Vi har en bransje nå hvor man fokuserer på låter på tre og et halvt minutt med hitpotensial, så når man lager låter på over fire minutter med masse tekst så henvender man seg vel til et annet publikum enn «Spotify-publikumet». Og det er vanskelig å kreve sin plass med litt annerledes låter.

Ikke pakket ut kofferten

Det har på alle måter vært et travelt år for Ånnevik, og få dager hvor hun har kunnet gå inn i en skriveboble, å komponere nytt musikalsk materiale.

– Jeg tror ikke jeg har pakket ut av kofferten min siden januar. Jeg har kanskje et håp om at noen dager i november kan være «mine», men det kan godt hende også de forsvinner, sier hun med et lurt smil om munnen.

Hun forteller at det er et stort spenn i publikum som tropper opp, også i alder. Og tro ikke at visesang på Hedmarks-dialekt lukker dørene for utenlandsk interesse.

– Jeg har fans fra tro Berlin som hele tiden spør om jeg vil komme og spille.

Men enn så lenge må tyskerne vente. Nå er det Norgesgeografien som igjen skal pløyes – med Børli på agendaen.