Marit og Hans var vertskap på Dørålen gjennom mange tiår, og opplevde store endringer i sætring og turisme.
De var født på slutten av 1800-tallet og var dermed små barn da de første turistene begynte å gå i Rondane. Men da de tok over som vertskap og eiere, var turistene begynt å sette sitt preg på fjell-livet, og de kombinerte i mange tiår stell av dyr og mottak av turister.
Under krigen var det mye folk i fjellet, og mange kom for å få mat. Det var egentlig ikke lov å ligge mer enn ei natt, men dette og påbudet om å blande ut smøret, ble det sett gjennom fingrene med.
Før vegen kom til Dørålseter
Traktoren var eneste fremkomstmiddel før veien kom i 1965. Marit og Hans, måtte gå de første turene til Dørålseter til fots, og med kløvhest – en lang tur fra nede på Dovreskogen, innover fjellet i 10-12 timer til de var fremme i Dørålen med utstyr, folk og dyr.
Folkevogna er byttet ut i det nye bildet fra 2012. Unge Susanna og Simon er oldebarna til Marit og Hans (barnebarna til Kåre og Sigrun)
Dørålseter – fra seterliv til turisme
Her er en litt unik fotoserie, av tre ulike tidsepoker fra samme ståsted
På 1960-tallet var det optimisme og fremgang i turistnæringen, og mange så muligheter i dette.. . På et gammelt prospektkort fra rundt 1930 har fotograf Normann kalt stedet for Dørålseter kvarter og turiststasjon –kanskje var det første navnet de hadde, før det ble Nedre Dørålseter Turisthytte.
Nedre Dørålseter fikk etter hvert veg, aggregat, ny spisesal, og nye soveromshytter på 60-tallet. Nytt sanitæranlegg og ny soveromshytte kom i stand på 90-tallet, og dernest helt ny hovedbygning i 1994
Sønnen Kåre og kona hans Sigrun, overtok drifta på Nedre Dørålen i 1975. Fra 1972 var det slutt på kua – da krevde turistene og oppvartingen av dem såpass mye at det ikke lot seg gjøre å kombinere lenger