– Da et materiale vi hadde etterlyst plutselig sto på førstesiden av en av landets største aviser, så ble vi litt interessert, forteller tidligere statsarkivar Per-Øyvind Sandberg.
Forsvunnet NS-arkiv dukket opp
Det var i 1984 historien starter. Da fant Dagbladet igjen de forsvunnede partiarkivene fra NS for perioden 1943-45.
– Det var en privatperson som hadde store mengder med NS-arkiver. Det viste seg at dette stammet fra Generalsekretæritatets NS-arkiv.
Fire år før hadde Statsarkivet på Hamar fått størsteparten av NS sitt arkiv. Materialet hadde tilsynelatende ligget urørt siden 2.verdenskrig, men det var også tydelig at noe manglet.
Mye av materialet hadde vært hos en privatperson.
– Det fikk vi inn litt dramatisk høsten 1984, forteller Sandberg.
Maktkamp
Tidligere statsarkivar Per-Øyvind Sandberg forteller om de forsvunnede NS-arkivene.
Foto: Stein Schinstad / nrkArkivet inneholdt referater fra NS-møter før og under krigen og medlemslister av stor historisk interesse.
– Det er veldig interessant å se hvordan maktkampen innen partiet var, sier Sandberg.
Han syntes spesielt det var interessant å se hvor gjennomtankte NS var da de bygde opp organisasjonen.
– Det var ikke bare en tankeflukt. De gjorde rene administrative grep. De hadde en tanke om hvordan ting skulle styres. De var dyktige organisasjonsmennesker de som sluttet seg til Nasjonal Samling,sier Sandberg, som i dette legger ansvarsfordeling, struktur, orden og klare kommandolinjer i alt fra idrett og kultur til samferdsel og forsvar.
Sandberg sier at arkivene også er viktige fordi man kunne se hvor mange medlemmer det var i partiet, noe som også kan si noe om partiets innflytelse.
