NRK Meny
Normal

Tråler Mjøsa på jakt etter mikroplast

MJØSA (NRK): Ingen vet hvor stort mikroplastproblemet er i ferskvann. Nå leter forskerne etter svar i Norges største innsjø.

Tråler etter mikroplast

UNDERSØKELSER: Forsker David Eidsvoll (t.v.) og prosjektleder Morten Jartun (t.h) tar opp prøver fra grumset på bunnen av innsjøen.

Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK

Mjøsa er ikke bare Norges største innsjø, men også drikkevannskilde for 80.000 mennesker, badested, fiskeplass og rekreasjonsområde. Derfor ba Miljødirektoratet forskerne i NIVA om å finne ut hvor mye mikroplast som finnes der.

Morten Jartun holder en prøve fra Mjøsa

PRØVER: Morten Jartun holder i en prøve de har tatt av bunnen i innsjøen.

Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK

– Jeg er veldig spent. Det er artig å være først ute med en så stor undersøkelse, sier Morten Jartun, som er seniorforsker på miljøgifter i NIVA.

Han senker røret han skal ta prøver med ned til bunnen av Mjøsa utenfor Lillehammer. De henter opp bunnslam som skal analyseres for å finne ut hvor mye mikroplast det er i innsjøen.

Det er første gang i Norge at det gjøres en så omfattende undersøkelse av mikroplast i ferskvann.

– Man har i flere år forsket på plastforurensning og mikroplast i havet. Dette er en førstesjekk for å kartlegge problemet i ferskvann, sier Jartun.

Tar undersøkelser i Mjøsa

NED TIL BUNNEN: Røret blir sendt ned til bunnen for å ta prøver.

Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK

Tar mange prøver

Mjøsa er ikke tilfeldig valgt. Det er flere byer rundt innsjøen og den påvirkes av mye menneskelig aktivitet. Undersøkelsene gjøres fra Lillehammer i nord, til Minnesund i sør. Prøver har blitt tatt både der det er tettbefolket, og helt nede på 450 meters dyp.

David Eidsvoll holder prøve

URBANT OMRÅDE: Prøven er hentet opp fra et område der det bor mange, sier David Eidsvoll.

Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK

– Denne prøven er tatt hvor det bor mye folk. Det er grunn til å tro at det er mer forurenset der, enn langt nede på dypet, sier forsker David Eidsvoll.

Svar om et par måneder

Innsamlingen av grumset på bunnen blir gjort nå. Senere skal de samle inn vannprøver.

– Alle de prøvene vi samler inn denne uken tar vi med oss inn i vårt laboratorium i Oslo, hvor analysene vil foregå et par måneder fram i tid, sier Jartun.

Forskerne skal også inkludere en del biologiske prøver i undersøkelsen. Både fra mark som de henter opp bra bunnen og fra fordøyelseskanalen til fisk.

– Alle organismer vil forholde seg til fremmedlegemer som ikke er mat hver dag, om det er steiner eller noe annet. Vi må starte et sted for å finne ut hva slags utfordring mikroplast utgjør for de organismene som bor her, sier Jartun.

Tror de finner mye

Mai Riise, HIAS

TAS IKKE OPP I RENSEANLEGGET: Mikroplast skilles ikke ut med søpla i starten av renseanlegget, sier Mai Riise.

Foto: Halvor Mykleby/NRK

Selv om undersøkelsene ikke har gitt noen svar enda, tror forskerne at det er mye mikroplast i Mjøsa. Det bekymrer forskerne.

– At mikroplast er et globalt forsøplingsproblem er det ingen tvil om, og det er helt åpenbart noe man må ta på alvor, sier Eidsvoll.

For selv om Mjøsa har mange og gode renseanlegg, er ikke de bygget for å fjerne mikroplast.

– Renseanlegg er bygget for å fjerne organisk forurensning. Ikke for å fjerne miljøgifter og mikroplast, sier vann og avløpssjef i HIAS, Mai Riise.