Historien vår

I 1973 ble NRK Hedmark og Oppland etablert, som det aller første distriktskontoret.

Hamar-senderen
Foto: NRK

Hedmark og Oppland startet sammen, ble delt og så slått sammen igjen.

1. oktober 1973 klokka 14.30: Den første sendinga var en halv times radio med innslag fra de fleste regionene i våre to fylker.

- En profesjonell og kjapp sending, var kommentaren etterpå. Og kringkastingssjef Torolf Elster erklærte at dagen var historisk.

Sendingen gikk fra Hamar, men bare i påvente av at nybygget på Maihaugen i Lillehammer skulle stå ferdig.

Lokaliseringskrangel

På start-tidspunktet var det allerede bestemt at distriktskontoret for Hedmark og Oppland skulle ligge i Lillehammer. Men det ble en drakamp mellom Lillehammer og Hamar.

DK'enes plass i NRK ble utredet av Smeland-utvalget i 1971. Utvalget måtte velge mellom de to byene og flertallet gikk inn for Lillehammer.

Begrunnelsen var at byen var mest geografisk sentral i de to fylkene. Utvalget mente også at kontoret burde ligge lenger unna Oslo enn Hamar gjør.

Maihaugen i Lillehammer ble pekt ut som et bra sted. Der var det allerede klart for en stor utbygging og NRK kunne få skreddersy lokalene.

Hamar overkjørt

Det falt mange hamarsinger og hedmarkinger tungt for brystet.

Politikerne skrev brev og avisene skrev ledere. I Hamar følte folk seg overkjørt og dårlig behandlet. På Lillehammer ble det hevdet at det hadde gått prestisje i saken og at Hamar sutret.

Saken ble løftet opp på stortingsnivå, men valget av Lillehammer ble stående.

I januar 1973 undertegnet NRK en 25 års leieavtale på Maihaugen. Og det ble satt punktum for lokaliseringsdebatten, i denne omgangen.

Første DK-redaktør

Mange hadde hatt jobben sin på Hamar-kontoret helt siden Hamar-senderen kom i drift.

Den første distriktssjefen i NRK Hedmark og Oppland (som da het distriktskontoret for Hedmark/Oppland) ble Arve Granlund fra Grue Finnskog. Han ble ansatt den 25. januar 1973.

Ansatte

Våren samme år, ble fem stillinger lyst ut og interessen var stor.

Kjell Jutkvam ble ansatt som teknisk sjef. Arvid Møller og Bjørn Tore Bryn ble ansatt som programsekretærer og Ingebjørg Simonsen ble ansatt som kontorfullmektig.

Alle hadde mye erfaring og lang fartstid i NRK fra før.

Nyheter og "hjørne"

Distriktssendinga kom to ganger om dagen, en time fra klokka 14.00 og 15 minutter fra klokka 18.00. Søndag og mandag kveld ble det i tillegg sendt 10 minutter sport.

Innholdet var nyheter og aktualiteter og deretter "hjørne. I "hjørnet" kunne det for eksempel være industristoff på mandager, fra landbruket på tirsdager og kulturstoff på fredager.

Radio for alle

I 1973 var FM-radio nettet bygget ut så godt, at 93 prosent av innbyggerne i Hedmark kunne høre radio og 85 prosent i Oppland.

Ny tid i Lillehammer

Så var det klart for flytting fra Hamar til Lillehammer. I november 1974 sto nærmere 550 kvadratmeter skreddersydde lokaler på Maihaugen klare til bruk.

I tillegg var det planlagt og lagt til rette for utvidelser senere.

14. november gikk den første sendingen fra de nye studioene. Etterpå var det stor innvielsesfest med nesten 100 gjester.

Lokalene ved Domkirkeodden i Hamar ble beholdt som et underkontor. Og der fikk Per Eigill Hansen jobben som ansvarlig.

Beskjeden TV-start

Det ble laget lite fjernsyn fra Hedmark og Oppland i begynnelsen.

NRK hadde sju kontakt-fotografer i regionen på begynnelsen av 70-tallet, men de hadde lite med distrikstkontoret å gjøre.

NRK TV-historie

Først i 1976 fikk NRK Hedmark og Oppland egen TV-reporter.

Foto: NRK

Først i 1976, da Norge Rundt ble startet, begynte en TV-reporter fra NRK Hedmark og Oppland å jobbe i turnus for Norge Rundt og som programleder i Oslo.

Etterhvert ble det bestemt at hvert distriktskontor skulle ha et eget TV-team, som da besto av reporter, fotograf og lydtekniker.

Formiddagssending

I januar 1975 ble sendeskjemaet endret. Da kom formiddagssendinga og ettermiddagssendinga.

Formiddagssendinga starta klokka 12.00 med nyheter først og ulike stolper etterpå. "Kaffepausen" var et populært innslag i en periode. "Lokal låt" og "klipperunden," som var en jakt på kuriøse saker fra avisene, var andre faste innslag.

Så kom ønskeplata, som ble superpopulært. Hilsningene ble begrenset til runde tall, men likevel kom det mellom 40 og 50 brev hver dag.

Ettermiddagssending

Ettermiddagssendinga ble betraktet som hovedsendinga. Den var delt i nyheter og magasin.

I magasinet var lokal musikk svært viktig.Opptak av lokale utøvere hadde høy prioritet og det var en målsetting at minst 50 prosent av all musikk skulle være lokal. I noen perioder var hele 75 prosent av musikken lokal.

Bygderadioen var et annet element i ettermiddagssendinga. Den ble laget av kontaktmedarbeidere. Der kom NRK ut til alle kommunene etter tur. De fikk kontakt med vanlige folk, og stoff som ellers ikke ville nådd opp, ble presentert her.

Kjempestor lytteroppslutning

NRK Hedmark og Oppland fikk raskt stor lytteroppslutning. I 1976 viste en undersøkelse fra Distriktshøgskolen i Oppland, at 88 prosent hørte på sendinga jevnlig, mens 30 prosent hørte på hver dag.

I 1980 viste en ny undersøkelse at 60 prosent hørte på hver dag.

Tallene er litt usikre. Men det som er helt sikkert, er at distriktssendingene fra NRK Hedmark og Oppland var blant de aller mest hørte på landsbasis på 80-tallet.

Ny lokaliseringskrangel

Bare noen få år etter den offisielle åpningen av NRK Hedmark og Oppland, ble det aktuelt å gi hvert fylke sitt eget distriktskontor.

Dermed var det duket for en ny lokaliseringsdebatt, denne gangen innad i Hedmark.

Men nok en gang ble Hamar vurdert som et mindre godt alternativ. Det var for nærme DK-kontoret på Lillehammer og dessuten ønsket man å legge de nye kontorene utenom de største byene.

Elverum var "bygdebyen" og geografisk sentral. Der fikk også NRK flere tomter å velge mellom. På Domkirkeodden i Hamar var det vanskelig å bygge ut.

Tja og ha i fylkesutvalget

Politikerne i Hedmark blandet seg ikke mye inn i valget av sted, fordi NRK ikke ga dem muligheten til det. Men fylkesutvalget kritiserte NRK i generelle vendinger.

På spørsmål om hvilket sted de mente var riktig, svarte Ragnhild Q. Haarstad og Per N. Hagen i Senterpartiet at de mente NRK burde etableres på Rena. Torbjørn Konttorp i SV og Odd Kirkeby i Høyre mente Hamar, mens Rolf Aalerud i Krf mente Elverum.

Egil O. Larsen, som den gang var ordfører i Hamar, var klarere.

- En fornærmelse mot byen, sa han. Hamar kommune forsøkte å gjøre noe med saken, men lyktes ikke.

Flytende overgang

Mens distriktskontoret i Oppland fortsatte med hovedredaksjon på Lillehammer, startet byggingen av nytt NRK-hus i Elverum.

i 1978 begynte Per Eigill Hanssen i den nyopprettede stillingen som distriktssjef i Hedmark, mens Bjørn Tore Bryn overtok underkontoret på Hamar.

1. desember 1978 var den offisielle datoen for delingen av Hedmark og Oppland. Fra denne dagen ble sendenettet splittet.

Men fortsatt delte de to fylkene på sendetida. Først i april 1982 forsvant siste rest av fellessendinger. Fra da av sendte også Hedmark egne sportssendinger på søndag.

Flere ansatte og flere sendinger

Antall ansatte i både Hedmark og Oppland økte. Fra 1975 til 1981 økte antall ansatte utenfor Oslo fra 200 til 430.

I 1979 kom morgensendinga. Den startet klokka 07.15 og krevde større bemanning med vakter fra klokka 06 til klokka 23 om kvelden. Fortsatt gikk sendingene i Hedmark fra Hamar (de ansatte holdt delvis til i brakker) og i Oppland fra Lillehammer.

På denne tida var det 21 ansatte i Lillehammer og 17-18 i Elverum.

Ny tid i Elverum

Høsten 1981 flyttet NRK Hedmark inn i nybygde lokaler på Prestegårdsjordet i Elverum.

De 17-18 medarbeidere var med på lasset og innflyttinga ble feiret med gedigen fest på Glomdalsmuseet.

Så fulgte en periode med stadig utvidelse av sendingene og en gradvis økning av staben, både i Hedmark og i Oppland.

Kontorene i begge fylkene produserte til egne sendinger og leverte stoff til riksprogrammene. TV-teamene laget TV-reportasjer fra sitt område for rikssendingene.

Etter OL

Etter OL i 1994 flyttet NRK Oppland til flunkende nye lokaler på Storhove ved Høgskolen i Lillehammer. Lokalene var bygget ut og tilpasset til OL.

Østnytt

Så i 1996 var det igjen tid for samarbeid mellom Hedmark og Oppland. NRK innførte regionale TV-sendinger og Hedmark og Oppland skulle sende Østnytt sammen. Det krevde nytt utstyr, nye folk og ny kunnskap.

Sendested ble Lillehammer, mens den daglige TV-produksjonen ble delt likt mellom Hedmark og Oppland.

Tilbake til start

Nå har NRK Hedmark og NRK Oppland levd side om side, men hver for seg i 22 år. Så var det tid for endringer igjen.

Styret i NRK vedtok at Hedmark og Oppland skulle slås sammen igjen.

Det ble felles morgensending, formiddagssending og ettermiddagssending, i tillegg til Østnytt som allerede var en fellessending.

Hedmarksnytt og Opplandsnytt beholdes som fylkesvise nyheter.

Ny felles sjef

Administrasjonen og ledelsen legges til Lillehammer og Inger Johanne Solli ble distrikstredaktør for det nye, sammenslåtte NRK Hedmark og Oppland.

Les også om radioens historie i Hedmark og Oppland før NRK og distriktskontorene: Historisk i Hamar