NRK Meny
Normal

Forskere: – Rovdyrsonene fungerer ikke

Naturforskere mener rovdyrsonene må bli større. Da må enda flere sauebønder gi opp, svarer bonde- og småbrukarlaget. – Vi betaler en høy pris, sier tidligere sauebonde.

Bjørnen skal ut av innhegning
Foto: Kurt Sivertsen / NRK

Høgskolen i Hedmark, Hamar

Forskere fra blant annet Høgskolen i Hedmark mener rovdyrsonene bør fjernes eller gjøres mye større enn i dag.

Foto: Kurt Sivertsen

Kristin Gangås ved Høgskolen i Hedmark er en av ni forskerne som tirsdag skrev en kronikk i Aftenposten, der de tar til orde for å endre rovdyrsonene.

– Vi mener dagens rovdyrsoner ikke fungerer som de skal. De skal jo være konfliktdempende, men vi har ikke sett noe konfliktdempende med disse sonene de siste åra, sier Gangås.

«Kort sagt: Nesten alle som har en mening om ulvesonen er frustrert», står det i kronikken.

Vil bety omlegging av saueholdet

Forskerne mener derfor at lappeteppet av små rovdyrsoner må fjernes. De må bli større og samordnes over store arealer, omfatte flere rovdyrarter og være der rovdyr naturlig slår seg ned.

Kristin Gangås er innforstått med at det vil bety store endringer i dagens sauehold.

– Skal man ha større områder, la oss si hele Skandinavia som et rovdyrområde, så er det klart at man må gjøre noe med for eksempel bufenæringa. Har man områder som er mye større enn dagens ulvesone, så vil man nok uansett komme bort i områder med sau. Da må sauenæringa endres i så fall, sier Kristin Gangås.

– Flere kommer til å gi opp

Merete Furuberg

Leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg mener større rovdyrsoner vil føre til at flere sauebønder må gi seg.

Foto: Vegard Grøtt

Forslaget blir ikke godt mottatt av sauebøndene.

– Konsekvensen blir dessverre at mange må legge ned drifta, sier leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Hun er selv sauebonde og tenker at noen kanskje kan gjøre som hun og andre sauebønder på Finnskogen, og sette opp rovdyrgjerder. Men det er ikke nødvendigvis noen løsning heller.

– Det fungerer noen ganger, andre ganger ikke. For tre år siden hadde vi 100 prosent tap, sier Furuberg.

Åtte millioner i gjeld etter omlegging

Tidligere sauebonde Kåre Kleiva er en av sauebøndene som allerede har fått erfare hva det vil si å miste levebrødet sitt. Gården hans ligger i ulvesona ved Glomma i Elverum og han mistet for mange sauer til rovdyra.

Nå driver han med høner i stedet .

Kåre Kleiva

Kåre Kleiva i Elverum savner sauene. Han sluttet med sau på grunn av rovdyrproblemene.

Foto: Jørn Nordli / NRK

– Det blir ikke helt det samme som før. Det med sesonger og utmarksbeite var fint. Spesielt sankinga i den tida vi ikke hadde rovdyr her, var en kjempefin tid på året, sier Kåre Kleiva.

Nå er han bekymret for at andre skal måtte betale en like høy pris som han selv har gjort, når næringsgrunnlaget blir borte. Omleggingen fra sauehold til hønsehold har kostet mye og Kleiva har nå en gjeld på åtte millioner kroner.

– Det er ganske håpløst. Vi kan ikke overdra et vanlig gårdsbruk i Elverum til våre avkom med slik gjeld. Da må de bare finne seg noe annet å gjøre, sier Kåre Kleiva.

Sp-lederen: – Enorm belastning

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum synes heller ikke ulvesonene fungerer.

Foto: Heiko Junge

Lederen i Senterpartiet, Trygve Magnus Slagsvold Vedum sier at Stortinget nå for alvor må ta tak i rovdyrproblematikken og bestemme hva slags ulvebestand vi skal ha.

Heller ikke han synes at dagens ordning med ulvesoner fungerer.

– Vi vet at ulv og beitebruk ikke er kombinerbart. Dagens ulvesoner fungerer dårlig på den måten at det er noen personer som får enormt stor belastning, uten at det blir kompensert, og som får forringet livskvaliteten kraftig i en del av de mest rovdyrutsatte områdene.

De ni forskerne som har skrevet kronikken om rovdyrsonene i Aftenposten, har alle observert soneforvaltningen i en årrekke.

Ketil Skogen, Norsk institutt for naturforskning, John Odden, Norsk institutt for naturforskning, Ole-Gunnar Støen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Petter Wabakken, Høgskolen i Hedmark, John Linnell, Norsk institutt for naturforskning, Barbara Zimmermann, Høgskolen i Hedmark, Olve Krange, Norsk institutt for naturforskning, Kristin Gangås, Høgskolen i Hedmark, Bjørn Kaltenborn, Norsk institutt for naturforskning.

Les også:

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND