Hopp til innhold

Forsker: – Mjøsa er verst i den vestlige verden

Det er svært høye konsentrasjoner av miljøgifter i norske innsjøer, viser ny forskning. De farlige miljøgiftene kommer blant annet fra kremer og kosmetikk.

Erik Fjeld

BEKYMRET: Seniorforsker Eirik Fjeld er svært bekymret over nye forskningsresultater, som viser at det er svært høye konsentrasjoner av miljøgifter i blant annet Mjøsa. Han påpeker at man ikke kjenner til skadevirkningene det gir.

Foto: Juliane Kravik / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Forskningsresultater viser at Mjøsa har en av de høyeste konsentrasjonene av farlige miljøstoffer i den vestlige verden.

– Vi har funnet meget høye konsentrasjoner i fisken her, og da snakker vi spesielt om høye konsentrasjoner i storørreten, sier seniorforsker i NIVA, Eirik Fjeld.

– Meget bekymringsverdig

Det er den farlige miljøgiften siloksan som er funnet i fisk og andre levende organismer i Mjøsa. Fjeld mener man kan knytte de høye nivåene av giftstoffene til befolkningstettheten og bruken av innsjøene.

Forskeren er bekymret over de nye funnene.

– Det at vi slipper dette ut i miljøet og at det oppkonsentrerer seg i langt større konsentrasjoner, er meget bekymringsverdig.

Erik Fjeld Mjøsa

Miljøgifta siloksan kommer i innsjøene våre gjennom avløp- og husholdningsvann.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Fra kosmetikk og bilpleieprodukter

De farlige miljøgiftene kommer blant annet fra kremer og kosmetikk, såper og bilpleieprodukter. Siloksan er et silikonholdig stoff som bidrar til en bedre konsistens på kremene vi bruker.

– Det man kan fastslå er at siloksaner ikke er et akutt giftig stoff, i og med at man blant annet påfører stoffene direkte på huden vår. Problemet er at stoffene er seint nedbrytbare og oppkonsentrerer seg i næringskjeden, sier Fjeld.

Kosmetikk

Miljøgifta siloksan, som det er funnet store konsentrasjoner av i Mjøsa og Randsfjorden, kommer blant annet fra kosmetiske produkt.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Kan påvirke evnen til å få barn

Forskeren sier at det foreløpig ikke er farlig å spise fisk fra norske innsjøer, men påpeker at det er snakk om stoffer som er tungt nedbrytbare, og at man foreløpig ikke kjenner til de mulige skadevirkningene.

Det er imidlertid kjent at stoffer som kjemisk sett er svært like de som nå er målt i Mjøsa kan være kreftfremkallende, og påvirke evnen til å reprodusere seg selv.

– Alle føre-var prinsipper som vi bruker i miljøforvaltning tilsier at denne type stoffer ikke skal slippes ukontrollert ut i naturen.

Ny mjøsaksjon

Kommunene rundt innsjøen Mjøsa har tatt til orde for å signere en ny mjøsaksjon. Her skriver Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen under på en forpliktende avtale.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Vet ikke konsekvensene for mennesker

Hvordan ender så stoffene opp i naturen?

Gjennom avløp- og husholdningsvann følger stoffene ut gjennom renseanlegget og deretter ut i innsjøene våre. Tilknyttede renseanlegg fanger opp noen av avfallsstoffene, men langt fra alt.

I dag finnes det lite kunnskap som kan fastslå hvilken påvirkning stoffene har på mennesker og miljøet rundt.

I Storbritannia har styresmaktene fremmet forslag om at disse stoffene skal fjernes fra kosmetiske produkt, og Eirik Fjeld tror det samme vil skje i Norge og ellers i EU.

Også lokalt i Mjøsregionen ønsker man å sette inn tiltak. Kommunene rundt Mjøsa har tatt til orde for å signere en ny Mjøsaksjon, for å kartlegge situasjonen.

Eirik Fjeld mener dessuten at det er en del man kan gjøre som forbruker.

– Les innholdsfortegnelsen på produktene du ønsker å kjøpe, eventuelt velg svanemerkede produkter.