Hopp til innhold

Bønder må vente på flomerstatning

En gruppe bønder i Åmot må vente opp til ett år på erstatningen etter pinseflommen i fjor. Grunnen er for dårlig lensmannsskjønn.

Helikopter-opptak over Østerdalen fra flommen 2013.

19 erstatningssaker som gjelder noen færre bønder langs Glomma i Åmot blir nå utsatt i minst et halvt år.

Seniorkonsulent Trond Bø i Statens Landbruksforvaltning opplyser at de aktualle skjønnsmessige vurderingene og avgjørelsene som er tatt etter flommen i 2013 ikke kan brukes som grunnlag for erstatning. Det er Statens Landbruksforvaltning som tar seg av erstatninger fra Naturskadefondet.

– Vi har lagt ned påstand om at de oppheves, slik at de sendes tilbake til lensmannen for ny behandling, sier Bø. Tingretten kan så velge å behandle skjønnene i retten, da med ny taksering

Store skader i fjor

Pinseflommen i mai-juni i fjor gjorde store skader i både Østerdalen og Gudbrandsdalen. Akkurat som året før.

– Det var mye matjord som ble vasket bort, sier gardbruker Erling Herland i Åmot. Pinseflommen ødela 40 mål med jorder langs elva på østsida nord for Rena.

Der flommen har vasket bort mye, må det legges på ny matjord dersom jordene skal kunne brukes igjen, forteller han.

Den jobben hadde han håpet å begynne med i vår. Men lørdag kom beskjeden om at lensmannsskjønnet var underkjent. Dermed regner han med å miste en sesong til før han får satt alt i stand.

Mangler skjønnsgrunner

Seniorkonsulent Trond Bø i Statens landbruksforvaltning sier at lensmannsskjønnene som er foretatt i Åmot er mangelfulle. Skjønnet må blant annet si noe om hva som skal repareres, om kostnaden står i forhold til bruksverdien etterpå. Det gis heller ikke erstatning for tiltak som skal hindre nye skader.

– Det står bare noen formalia-opplysninger om eiendommen, og så står det så og så mange kroner til jord, og så og så mange kroner til andre tiltak som er uspesifisert, sier Bø.

Lensmann Bjørg Steine i Åmot vil ikke kommentere saken. Hun viser til at saken nå er sendt over til Sør-Østerdal tingrett for videre behandling.

Også etter flommen i 2011 var det mange overskjønn i Østerdalen.

Det har dessuten vært mange overskjønn i Gudbrandsdalen etter flommen i fjor, sier Bø, men ikke grunnet saksbehandlngsfeil som i Åmot.

– En viss prosent går alltid til oveskjønn, enten fordi erstatningsmottakeren klager eller fordi vi klager, sier han.

Flere saker fra Innlandet