NRK Meny
Normal

Skoler som denne redder dagens skoletapere

Folkehøgskolene har vært viktige for det norske demokratiet, og redder i dag mange skoletapere, sier forskere. Likevel vil regjeringen kutte i støtten til folkehøgskolene.

Elverum folkehøgskole

Det er god arbeidsstemning hos kunstgruppen på Elverum folkehøgskole. Ny forskning viser at et år på folkehøgskole er svært betydningsfullt for mange, og kan redde de som har vært tapere i den vanlige skolen.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Det er en travel, men stemningsfull ettermiddag hos kunstklassen ved Elverum folkehøgskole.

Et knippe ivrige elever er i full gang med å tove ull, som snart skal bli til hatter, luer, vesker og andre kreative plagg. En av de mest ivrige er Sigbjørn Leirdal. Med stor konsentrasjon slenger han taktfast ulla mot bordet, så den skal krympe seg.

Om noen timer er forhåpentligvis et par egendesignede hansker produsert.

Hør radioreportasje:

Ingen hindring å være blind

En annen flittig arbeider er Nils Asbjørn Holmen. Han er blind, men det er intet hinder for å lage det han selv vil. Og ambisjonene er det ingenting å si på.

– Jeg ønsker å lage en hatt, en slags napoleonshatt. Man kan fint lage ting selv om man er blind!

Men han legger leende til:

– Men vi får jo se hvor fin den blir.

Kunstlærer Gøril Teum syns det er en svært takknemlig jobb å lære bort ulike kunstformer til elevene sine.

– Gruppen jeg underviser er sammensatt, med elever med ulike bakgrunner, funksjonsevne og de kommer fra flere steder i verden. Den er selve bekreftelsen på at folkehøgskoler er for alle.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Nils Asbjørn Holmen

Nils Asbjørn Holmen klarer å lage en flott napoleonshatt av ull - selv om han er blind. Han stortrives på kunstgruppen ved folkehøgskolen.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Feirer 150 år

Frank Aarebrot

Professor ved Universitet i Bergen Frank Aarebrot sier at folkehøgskolene spilte en viktig rolle i oppbygningen av demokratiet i Norge.

Foto: Åge Algerøy / NRK

Det er 150 år siden den første folkehøgskolen ble startet i Norge, Sagatun folkehøgskole på Hamar.

Jubileet skal feires med en vandrestafett mellom folkehøgskolene, og med arrangementer som fokuserer på demokrati. Og valget av tema er ikke tilfeldig.

Folkehøgskolene har nemlig historisk sett spilt en viktig rolle i utviklingen av det unge demokratiet i Norge, mener Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved universitetet i Bergen.

– Folkehøgskolene ble bygdenes akademier, arenaen der bondesønner lærte seg hvordan de skulle tilegne seg viktig kunnskap for å delta i den daværende samfunnsdebatten. Med denne innsikten kunne de fremstå som politikere, og bli en del av Stortinget da vi innførte parlamentarismen i 1884.

– Viktige også i dag

Og Aarebrot mener at folkehøgskolene spiller en viktig rolle i det norske samfunnet og det norske skoleverket også i dag, selv om funksjonen har endret seg.

Tom Tiller

Professor Tom Tiller sier at unge mennesker som har slitt med alvorlige problemer ungdomsskolen og videregående skole og som har forsøkt å ta sitt eget liv, har fått livet sitt forandret etter et år på folkehøgskole.

Foto: Kari Bakken

– Folkehøgskolene går inn på områder der det er huller og svakheter i det øvrige skolesystemet. Jeg tenker særlig på det estetiske feltet, og idretten. Skolene er også et luftehull, der elevene kan bestemme seg for hva de vil gjøre senere i livet.

Tom Tiller, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, har i høst utgitt boken «Læringskoden», hvor han presenterer forskning på hvilket utbytte elever har av å gå på folkehøgskole. Boken er blant annet basert på 300 brev fra nåværende og tidligere elever samt lærere, og gjennomgangstonen i brevene er at skoleåret har en svært viktig betydning for den enkelte.

– Mye av det ligger i at det er en skole fri fra karakterer og pensum, de gir elevene frihet.

Tiller sier at mange av brevene beretter om svært sterke historier, hvor unge mennesker som har slitt med alvorlige problemer i ungdomsskolen og videregående skole og som har forsøkt å ta sitt eget liv, har fått livet sitt forandret.

Kristian Tonning Riise

Leder i Unge Høyre Kristian Tonning Riise er enig i at folkehøgskolene har et viktig tilbud til dagens unge. Han forsvarer likevel regjeringens kutt i støtten pålydende nesten 35 millioner kroner.

Foto: Unge Høyre

– Læringskoden fant jeg i et svært sterkt brev fra en gutt. Han skriver om de trassige opplevelsene i den offentlige skolen, før han skriver: «Men her på folkehøgskolen ble jeg møtt med en gigantisk bøtte med kjærlighet».

Les også:

Regjeringen kutter i støtten

I regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, er det foreslått kutt i tilskuddet til folkehøgskolene på i underkant av 35 millioner kroner. Regjeringen ønsker å kutte studiestøtten for elevene fra 10 til 9 måneder (som utgjør et kutt på 12 millioner), i tillegg kuttes støtten helt til forkursene som folkehøgskolene med (22,7 millioner kroner).

I protest mot disse kuttene samlet 3000 nåværende og tidligere elever ved landets folkehøgskoler seg utenfor Stortinget i en demonstrasjon, og budskapet var at kuttene vil gjøre at færre vil ha mulighet til å ta et år på folkehøgskole.

Kristian Tonning Riise, leder av Unge Høyre, sier at budsjettforslaget bærer preg av at den nye regjeringen har andre prioriteringer enn de rødgrønne, og han begrunner de konkrete kuttene i budsjettet slik:

– Vi anerkjenner at folkehøgskolene er et viktig tilbud og gir en modningsprosess for mange elever. Så vi har overhodet ikke noe imot folkehøgskoler. Men vi mener det ikke er grunnlag for å gi studiestøtte for en lengre periode enn elevene faktisk studerer ved skolen, og at disse kortkursene faller utenfor formålet med folkehøgskolene.

Sigbjørn Leirdal

Elev Sigbjørn Leirdal viser stolt frem sine egenproduserte og selvdesignede hansker, sammen med lærer Gøril Teum.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Lærer mer på folkehøgskolen

Tilbake på Elverum folkehøgskole, er hanskemakeren Sigbjørn Leirdal ferdig med sine egendesignede ullplagg. De er fargerike og bærer preg av hans egen smak og kreativitet.

Og han er ikke i tvil om at det er bedre å være på folkehøgskolen enn på en videregående skole full av pensum og karakterpress:

– Det er deilig at det er mye mer fritt her på folkehøgskolen. Jeg vil si man lærer lærer mer når man gjør noe man liker, kontra noe man må.