Flertall for å la pelsdyrnæringa fortsette

Pelsdyrutvalget overleverte sin rapport til landbruksminister Sylvi Listhaug klokka 10 i dag.

Et flertall på fem medlemmer går inn for at pelsdyrnæringa skal få fortsette, mens et mindretall på tre medlemmer ønsker styrt avvikling. Et medlem i utvalget vil ikke konkludere i det hele tatt.

• Går inn for fortsatt pelsdyrdrift

Det offentlig oppnevnte utvalget har hatt i oppgave å vurdere de to alternativene; bærekraftig utvikling eller styrt avvikling.

– Dette er et utvalg som har hatt en bred faglig og erfaringsmessig bakgrunn. I over ett år har utvalget gjennomgått de fleste forhold knyttet til pelsdyrhold, både nasjonalt og internasjonalt. Innstillingen, og høringsinnspillene til denne, vil danne et godt faglig diskusjonsgrunnlag for en faktabasert debatt om pelsdyrnæringens framtid i Norge, sier Sylvi Listhaug til NTB.

Utfordringer for dyrevelferden

Utvalget har drøftet og vurdert etiske, økonomiske og faglige spørsmål rundt pelsdyrhold.

Utvalget peker på at det er store forskjeller i pelsdyrdriften i Norge. Det er noen store pelsdyrfarmer, men det er også en typisk distriktsnæring med mange mindre farmer.

Utvalget har jobbet mye med holdningene til pelsdyrnæringa og vurdert den sterke motstanden mot bransjen. De mener det spesielt er to ting som gjør at mange er i mot næringa, dyrevelferd og formålet med næringa.

Det blir ofte lagt vekt på at dyr blir holdt i nettingbur med liten plass til å røre seg naturlig. Og det pekes på at formålet med pelsdyroppdrett er å produsere et unødvendig luksusprodukt.

– Vi konstaterer at det fremdeles er velferdsutfordringer, blant annet med dyras mulighet til aktivitet. Og for mange pelsdyr, er ikke tillitsfulle nok overfor mennesker.

Fortsatt drift krever mye

Utvalget har foreslått en rekke tiltak hvis den endelige konklusjonen blir at pelsdyrnæringa får fortsette.

• Forskning for å utvikle driftsformer som erstatter dagens nettingbur, gjennom et felles nordisk samarbeid.
• Avlsarbeidet må styrkes og systematiseres for både rev og mink.
• Det må gjøres jevnlige tilstandsvurderinger av pelsdyrholdet.
• Elektronisk journalsystem med krav om registrering av viktige faktorer for dyrevelferden.
• Mer effektivt tilsynsarbeid for Mattilsynet.
• Det må bli fortgang i forsknings- og utviklingsarbeidet og det forutsetter mer offentlige midler til formålet.
• Bedre tilsyn og bedre oppfølging av tilsyn og rømningssikkerhet.

Hvis den endelige konklusjonen blir styrt avvikling gir utvalget også noen råd for det.

• Økonomisk kompensasjon til å avvikle. Omstillingsmidler kan vurderes.
• Det må øremerkes ressurser til opprydning for å sikre naturmangfoldet.

Utvalget er skeptiske til en lang utfasingstid, fordi de mener det kan ha flere uheldige sider.

– Det kan påvirke motivasjonen og ha negative konsekvenser for dyrevelferden. Redusert vedlikehold og ettersyn gir økt risiko for rømning, sier utvalgsleder Anne Karin Hamre.

Selv om utvalget altså er delt i konklusjonen, står de samlet om rapporten og de foreslåtte tiltakene ved de to alternativene.

• Ytring: Nok nå