Thomas Stang på Maarud gård i Sør-Odal var den første som startet med kommersielt oppdrett av hjort.
Må ikke gjøre som far
Han har merket at holdningen til nisjenæringa har forandret seg siden midten av 80-tallet.
Thomas Stang, Per Tovseth og Ola Magne Skarphoel foran en flokk med hjortekalver.
- Den har endret seg enormt. Nå er det slik at du må ikke drive med det som far og bestefar holdt på med av dyrehold. Det er flere som prøver seg på hjorteoppdrett og det vil si at det mange som synes dette er interessant, sier Maarud.
På Maarud går finnes det rundt 100 hjort innenfor et høyt gjerde i skogen i Sør-Odal. Det er gårdsbestyrer Per Tovseth som passer på hjorten.
- Hjorteoppdrett er spesielt. De går ute hele året og dermed blir de ikke så vant til folk. De er veldig trofaste og trenger lite stell, sier Tovseth.
Ingen god mottakelse
På Maarud gård i Sør-Odal har de 100 hjort i oppdrett.
Tovseth og Stang føler at hjorteoppdrett ikke fikk noen god mottakelse.
- Det var litt irriterende at det i landbruk var skeptiske til hjort og mente at det var nok kjøtt i Norge.
I dag er det over 50 hjorteoppdrettere spredt over hele landet. I Hedmark og Oppland er det seks, og nesten like mange som nå skal starte.
Økningen kommer nå over hele landet, forteller leder i Norsk Hjorteavlsforening, Reidar Førde.
Billig i drift
Han tror den økende interessen har flere årsaker.
- Det krever ingen enormen investeringer i sammenligning med andre dyreoppdrett. Man må bygge et høyte gjerde, men det er stort sett det. Man trenger ingen driftsbygninger til flere millioner kroner, sier Førde.
Hjort er kjøttets Rolls-royce. Her er Baroniets hjortegryte. (Foto: Egil Torheim/NRK)
Hjorteoppdrett krever også lite arbeid i forhold til annen husdyrproduksjon.
- De må ikke fores eller melkes til bestemte tider. De kan erstatte sauen på flere områder. De er mindre arbeidskrevende og flinkere enn sauen til å holde kulturlandskap åpent, sier Førde.
Kjøttets Roll-Royce
Hjorteoppdretter Thomas Stang mener at lønnsomheten er forholdsvis god, spesielt når man ser på arbeidsinnsatsen.
Norsk hjortekjøtt selges i dag bare gjennom private nettverk. Etterspørselen er stor, sjøl om den koster en del mer enn for eksempel elgkjøtt.
- Hjort er kjøttets rolls-royce. Det er det man bruker ved spesielle anledninger som bryllup og fest. Den hjorten som kommer fra oppdrett har ikke samme viltsmaken som vilthjort fordi den spiser ikke så mye kvister og lyng, sier Stang.