Jentene på Lillehammer starta sparinga til russebuss for snart to år siden.
– Det har blitt slik at mye av tida på videregående brukes til å forberede russetida. Noen begynner planlegginga allerede på ungdomsskolen, sier Sara Kathrine Jørgensen.
Hun er russebuss-sjef for byens eneste jenterussebuss.
Dekknavn og konseptnavn
For bussnavn har blitt en stor greie for russen. Tidlig på høsten får bussene ofte et dekknavn, og det avsløres på en egen bussfest. Først i mars-april får bussen sitt egentlige navn – det russen kaller konseptnavnet.
Lørdag kveld ble dekknavnet endelig avslørt, Supernaculum, som visstnok betyr noe slikt som «to be drunk to the last drop».
– Mange av oss vet ikke hva vi skulle gjort uten russebussen. Den gir et helt spesielt fellesskap, sier Aurora Skotte.
Hun er økonomiansvarlig på russebussen. Noe som er svært nødvendig når budsjettet er på godt over en million kroner. Hun vil ikke røpe det eksakte beløpet.
– Det er lett å la seg rive med. Vi skulle for eksempel bare ha én sang til slippfesten, men har endt opp med to, sier PR-sjef Kristine Emilie E. Knutsen.
Forsker: – Russebussen er som juletreet
Forskere på russefeiring sier bussfokuset har blitt mer omfattende de siste åra. Bussene lever blant annet sitt eget liv i sosiale medier. Mange har egen Facebook-profil og låt på Youtube.
– Russebussen har mye til felles med juletreet. Det er noe alle kan ha og det er et viktig samlingspunkt, sier Eivind Grip Fjær, stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Han har forsket på ulike sider av russetida og sier at stadig flere betaler for moroa selv.
– Russen har blitt mer opptatt av å klare russetida uten foreldrenes penger. De etablerer et fellesskap og samarbeider om å klare utgiftene. De håndterer avtaler og store summer på egen hånd, sier Fjær.
– Ikke pappa som betaler!
De 30 jentene på Lillehammer har 4200 dugnadstimer bak seg. Det vil si at mange lørdager jobber noen av dem åtte timer hos en baker på Toten.
– Det ligger hardt arbeid bak russetida, og det er ikke slik at «pappa betaler», sier Aurora.
Jentene sier de merker at den eldre generasjonen fortsatt har fordommer mot pengebruken i russetida.
– Vi må bare vise dem at vi jobber for pengene og at det er verdt det, sier Kristine Emilie.