I det dramatiske året 1814 spilte sorenskriver Lauritz Weidemann (1775–1856) en sentral rolle. Han kom fra den gamle Sommerfelt-slekta med embetsmenn og ble født på Sukkestad gård.
Hadde med eget forslag til grunnlov
Lauritz Weidemann (1775-1856).
Weidemann var utdannet jurist og ble sorenskriver for Toten, Biri og Vardal i 1802. Han skal ha vært både en dyktig diplomat og svært dyktig med hensyn til juridiske formuleringer. Som Eidsvoldsmann i 1814, hadde han med seg et eget, komplett utkast til ny grunnlov.
– Med sin kompetanse og formuleringsevne, spilte han også en svært aktiv rolle på Eidsvold i dagene før 17. mai. Han var også med i tremannskomiteen som til slutt finskrev den ferdige grunnloven, sier Arne Julsrud Berg, direktør for Mjøsmuseet.
Krig og ny grunnlov
Med Kieltraktaten 14. januar 1814, ble Norge gitt fra Danmark til Sverige. Men før den svenske prins Karl Johan rakk å få kontroll over Norge, benyttet den danske arveprins Christian Fredrik sjansen til å prøve og beholde Norge som et fritt kongedømme og selv bli landets nye konge.
Svenskene likte ikke dette, og svenske tropper beveget seg sakte, men sikkert mot Norge. Etter flere slag, vant den svenske hæren, og Christian Fredrik ga fra seg tronen. 15. august ble en fredsavtale undertegnet i Moss.
Det fine for Norge var at Karl Johan godtok at Norge skulle ha et storting og en
egen grunnlov, riktignok med modifiseringer.
–Dermed fikk Weidemann nok en gang en sentral rolle i å utforme den nye grunnloven, sier Julsrud Berg.
– Ordkunst på høyt nivå
Grunnloven av 4. november 1814.
Foto: Jorun Vang / NRKEtter Mossefreden var det vanskelige forhandlinger med svenskene om den norske grunnloven og Stortinget.
– Sammen med jurist Wilhelm Frimann Koren Christie var Weidemann sentral også i disse forhandlingene, sier Julsrud Berg. Og nå måtte de redde grunnloven fra 17. mai.
I oktober møttes det første overordentlige storting, og Weidemann, som var med i Selvstendighetspartiet, ble stortingsmann. Seinere ble han også stortingssekretær.
– Christie og Weidemann drev ordkunst på høyt nivå for å redde grunnloven, og de klarte det, sier Julsrud Berg.
Den reviderte grunnloven ble undertegnet 4. november.
Snusdåse i gull
Innsatsen til Christie og Weidemann ble satt pris på. Stortinget ga en pokal i gull til Christie og en snusdåse i gull til Weidemann. Begge står utstilt i Stortingets 1814-utstilling.
Weidemann, som bodde på Stenberg gård i Vestre Toten, ble amtsmann i Christians amt (Oppland) og var det nesten fram til sin død i 1856.
