Hopp til innhold

Fikk 18 hjerneslag på to år

Forfatter Wenche-Britt Hagabakken fikk en rekke hjerneslag på kort tid uten at legene forstod hvorfor. Hun var innstilt på å sette strek for forfatterkarrieren, men gir nå ut en bok om opplevelsene.

Wenche-Britt Hagabakken

BIOGRAFI: Wenche-Britt Hagabakken har gitt ut diktsamlingen «Biografi» om hvordan hun ser på livet sitt til nå. Da hun fikk slag, satte det alt i perspektiv.

Foto: Stein S. Eide / NRK

Wenche-Britt Hagabakken ga ut romanen «Hula Lou» til gode kritikker i 2012 og hadde store planer om flere bøker. Men i februar samme år tok livet en uventet vending. Da fikk hun det første av en serie hjerneslag, som etter hvert gjorde henne mer og mer redusert.

– Jeg kom meg etter den første runden i 2012, men i mai 2013 brakte det løs. Jeg lå på sykehuset i 200 døgn og fikk nye slag etter hvert som jeg trente meg opp. Da følte jeg at hele livet mitt forsvant, erindrer Hagabakken.

– Stor sorgprosess

Forfatteren bor i Hamar og har gitt ut flere bøker siden debuten «Gjenopprettelse» i 2004. Som forfatter var hun aktiv på mange områder og har blant annet mottatt Bokhandelens Forfatterstipend og Mads Nygaards legat. Med et aktivt forfatterskap og mange planer for fremtiden ble funksjonssvikten etter 18 hjerneslag vanskelig å takle.

Det er den første boka jeg har skrevet med én hånd og et halvt hode.

Wenche-Britt Hagabakken

– Jeg kunne ikke lenger bruke venstre hånd og det er ikke så greit når man er forfatter. Funksjonstapene førte til en stor sorgprosess. Det ble veldig vanskelig å akseptere at jeg hadde fått skader som gjorde at jeg ikke kunne fungere som før. Jeg ble deprimert og var hele tiden redd for å få flere slag, forteller hun.

Skrev seg ut av vanskelighetene

Det tok lang tid før legene fant ut av hva som førte til de mange hjerneslagene. Men i mars i år oppdaget de at det var noe galt med en halspulsåre og det var årsaken til slagrekken. Hagabakken prøvde etter hvert å bruke de mange sykehusdøgnene mest mulig fornuftig. Hun endte med å bruke skrivingen som en slags terapi i en vanskelig livssituasjon.

– Det var lange dager med undersøkelser og jeg hadde mye å tenke på når jeg hadde pause eller ikke fikk sove. Jeg var usikker på om jeg ville komme meg levende fra det, og opplevelsene satte alt i et stort perspektiv. Da fant jeg ut at jeg fikk gjøre som jeg pleide, og prøvde å skrive meg ut av det.

Helt uventa blåste det opp en sterk vind fra intet som kunne ha slukka flammen min på et tiendedels sekund.

Wenche-Britt Hagabakken

Fysisk og kognitiv svikt

Aktivisering og mestringsfølelse er viktige elementer for å få slagrammede tilbake i hverdagen. Hagabakken brukte sin lidenskap for å skrive som et verktøy, og et slikt holdepunkt kan være grunnleggende for å komme seg tilbake.

– Slag kan ramme på så mange måter, noen mister førlighet mens andre mister kognitive funksjoner og får problemer med hukommelse og tale. Felles er at de fleste blir deprimerte og noen kommer seg aldri ut av det, sier leder i Norsk Forening for Slagrammede i Hedmark, Hilde Evensen.

Hun fikk selv slag som 23-åring og er i dag 52 år. Som leder i foreningen har hun sett mange skjebner opp gjennom årene. Evensen mener Hagabakken har håndtert situasjonen sin på forbilledlig vis, og håper at andre kan se at det finnes et lys i tunnelen når livet brått blir tar en mørk vending.

– At hun har kommet seg gjennom 18 hjerneslag er i seg selv helt utrolig. Det er veldig viktig for slagrammede at de aktiviseres så raskt som mulig og det har Hagabakken gjort med skrivingen sin. Noe slikt betyr at livet ikke er over selv om enkelte funksjoner er satt tilbake, og det har alt å si for hvordan de vil håndtere situasjonen, forklarer Evensen.

– Datt ut av meg

Wenche-Britt Hagabakken har kalt boka «Biografi», men hun har prøvd å ikke være for personlig. Gjennom dikt og tekster tar hun for seg sitt eget liv og beskriver hvordan utviklingen gjennom livet har vært, fra barndom til sykdom.

– Det har blitt en bok som ikke ligner noe på det jeg har skrevet før. Det bare datt ut av meg og det kom ut fra situasjonen jeg var i. Jeg måtte bare si det som var og derfor ble det såpass nært. Tanken var at når jeg har kjent på så mye smerte, treffer jeg sikkert noe hos andre som har opplevd noe lignende. Det tror jeg at jeg har fått til.

Flere saker fra Innlandet