Diabetespasient Knut Aspehol må reise mange mil for å få dialyse. Han må, tre ganger i uka, kjøre helt til sykehuset på Lillehammer for å få behandling. Det kan ta mellom fem og seks timer i bil, avhengig av hvor mange andre pasienter som er med på transporten.
Men bare en halvtime hjemmefra, på det lokalmedisinske senteret på Otta, står det en ubrukt dialyse-avdeling i moderne lokaler med kvalifiserte ansatte
Det var avisa GD som først fortalte historien til Knut Aspehol.
– Man blir fortvilet når man vet at det er både folk og rom for å få behandling der, sier Knut.
For få og for dyrt
Men dialysesenteret er underlagt sykehuset i Lillehammer, og de mener at det er for dyrt å drive senteret, så lenge det nå for tiden bare er Knut som trenger denne type behandling i Nord-Gudbrandsdalen.
Sykehuset har satt en grense på at det må være minst tre pasienter for at tilbudet skal være åpent.
– Vi må ha drift over tid, slik at kompetansen er på stedet og blir vedlikeholdt. Dette er krevende behandling som vi ikke kan starte og stoppe, sier Ole Jonas Rolstad, sjef på medisinsk avdeling i Lillehammer.
Han skjønner at det kan være belastende for pasienter med lang reisevei.
– Vi må se på det økonomiske, men vel så viktig er det faglige. Når det er få som trenger dialyse, så må vi samle det for å beholde kunnskapen over tid, sier Rolstad.
– Helt nytt for oss
At det måtte et visst antall pasienter til for å holde avdelingen åpen, var de lokale politikerne i Nord-Gudbrandsdalen ikke klar over.
SKUFFET: Bjarne Eiolf Holø er skuffet over Sykehuset Innlandet sin holdning til saken.
Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK– Dette er helt nytt for oss. Den informasjonen vi fikk da de stengte avdelingen i april/mai 2015, inneholdt ikke noe om hvor mange pasienter som skulle til for å åpne den igjen, sier regionrådsleder i Nord-Gudbrandsdal, Bjarne Eiolf Holø.
Han mener at stengningen av avdelingen er et stort skritt tilbake for DMS på Otta, som åpnet i 2010.
– Desentralisering og pasientfokus er i høysetet i Nasjonal helse- og sykehusplan som ble lagt fram i november i fjor 2015. Så jeg stiller spørsmål om dette er i samsvar med sykehusets egen politikk om å tilrettelegge for spesialhelsetjeneste ved de distriktsmedisinske sentra, sier Holø.
