Hopp til innhold

- Ulvejegerne er ingen mafia

Forsvarere i den store ulvejaktsaken i Hedmark mener politiet ikke har grunnlag for å bruke den såkalte mafiaparagrafen mot de siktede ulvejegerne. Politiet avviser kritikken.

Jostein Løken, advokat

Bruken av mafiaparagrafen hører ikke hjemme i ulvesaken, mener advokat Jostein Løken.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

Den såkalte mafiaparagrafen er paragraf 60a i Straffeloven, som omhandler organisert kriminell virksomhet. Hvis de 11 som er siktet for ulovlig ulvejakt blir dømt etter denne bestemmelsen, er det så alvorlig at strafferammen øker fra seks til 11 års fengsel.

Hører ikke hjemme

– Bruken av den såkalte mafiaparagrafen hører ikke hjemme i denne saken, sier advokat Jostein Løken i Elverum.

Han er forsvarer for den eneste av ulvejegerne hvor siktelsen er henlagt som intet straffbart forhold.

Les mer: En av siktelsene ble henlagt.

– Jeg tror bruken av den såkalte mafiaparagrafen har sammenheng med ønsket om å foreta telefonavlytting, sier Løken.

– Man har blåst opp hele saken, og tatt inn mafiaparagrafen som hjemler telefonavlytting. Etter mitt skjønn har politiet ikke hatt grunnlag for dette, fordi saken er mindre alvorlig enn politiet vil ha det til.

Les mer: 12 ble siktet, fire av dem fengslet, for ulovlig ulvejakt.

Politiet: Organisert nettverk

Politiet mener jegerne har vært et organisert nettverk, og har brukt det som begrunnelse for bruken av mafiaparagrafen. De har vist til at flere av de siktede har snakket sammen på telefon, og blant annet gitt hverandre tips om hvor ulven oppholder seg.

En av de siktede har vedgått å ha vært med på et mislykket forsøk på å felle en ulv ulovlig i Strandbygda i Elverum i februar i år. Han skal også ha forklart at de var flere som jaktet sammen, uten at han har sagt hvem de andre var.

Les mer: En har tilstått forsøk på ulovlig ulvejakt.

Ikke nok

Men ingenting av dette er nok til å snakke om organisert virksomhet i mafiaparagrafens forstand, mener Løken.

– Det er å ta for hardt i. Den bestemmelsen er ment å ramme helt andre saksforhold enn dette, slik som for eksempel tyngre narkotikasaker. Ikke slike ting som er beskrevet i ulvesaken, mener han.

For å telefonavlytte

Helge Hartz er forsvarer for den eneste av de siktede som har vedgått å ha vært med på et forsøk på ulovlig ulvejakt.

Stor hasjsak Hedmark

Advokat Helge Hartz er kritisk til bruken av mafiaparagraf og telefonavlytting i ulvesaken.

Foto: NRK HEDMARK OG OPPLAND

– Jeg er spent på om politiet vil opprettholde bruken av mafiaparagrafen i en eventuell tiltale, sier han.

– Tror du politiet vil frafalle den delen av siktelsen?

– Jeg skal ikke spekulere i det. Men det ligger jo i kortene at ved å bruke den paragrafen så kan man få tilgang til telefonavlytting, og jeg er litt kritisk til bruken av mafiaparagrafen og avlytting i denne saken.

– Hvorfor er du kritisk?

– Det går på det med omfanget av saken, blant annet. Og for å rammes av mafiaparagrafen skal det være en organisasjon som er hierarkisk oppbygd og har et fast tilholdssted, for eksempel. Og man skal ha en form for vinning av dette, sier Hartz.

– Da treffer det dårlig å bruke en slik bestemmelse i forbindelse med et eneste forsøk på felling av en ulv.

Mafiaparagrafen endret i fjor

Førstestatsadvokat Tarjei Istad i Økokrim tilbakeviser kritikken. Han viser til at paragraf 60a ble endret i fjor sommer, og at endringene er bakgrunnen for at de valgte å ta den i bruk i ulvesaken.

Tarjei Istad, Økokrim

Tarjei Istad avviser kritikken mot bruken av mafiaparagrafen, og mener telefonavlytting var helt nødvendig i ulvesaken.

Foto: Knut Røsrud

– Det er ikke lenger noe krav at kriminaliteten skal være en hovedbeskjeftigelse, eller at organisasjonen skal være hierarkisk oppbygd. Uttrykket mafiaparagrafen passer derfor enda dårligere på bestemmelsen nå enn før, sier Istad.

Han viser til at ulovlig ulvejakt har en strafferamme på seks år, og dermed må ses på som en alvorlig forbrytelse.

– Vi har derfor prøvd bruken av den såkalte mafiaparagrafen for retten, og fått medhold, påpeker Istad.

Nødvendig med telefonavlytting

– Forsvarerne mener dere har brukt denne bestemmelsen for å få lov til å drive med telefonavlytting?

– Rettesnoren for oss har vært hva som har vært riktig å gjøre for å avdekke alvorlig miljøkriminalitet, og selvfølgelig også ta i bruk de virkemidlene som straffeprosessloven gir adgang til, svarer Istad.

Les mer: Forskerne mener 30-40 ulver skytes ulovlig hvert år i Norge og Sverige.

Les mer: Alle de fengslede ble løslatt før påske.

– Har det vært helt nødvendig å bruke telefonavlytting?

– I mange år har man jo hatt tips om at det er miljøer som samarbeider om ulovlig ulvejakt, uten at vi har nådd fram. Av forståelige grunner så vil ikke folk stå fram i små miljøer med slike opplysninger. Derfor mener vi telefonavlytting har vært helt nødvendig, sier Istad.

– Samtidig så kjenner vi jo hele tiden på ansvaret for at telefonavlytting er et sterkt inngrep, som må brukes nøkternt.

Flere saker fra Innlandet